Flisbyen Rock City 2017

Postet av Flisbyen Ballklubb den 30. Aug 2017

Lørdag 16. september braker det løs igjen med en av høstens feteste hendelser.
Flisbyen Rock City på Martins Pub.  Vi håper så mange av våres kamerater tar turen denne kvelden. 

Vi har i år gleden av å presentere: 
- Sorgen
- Gjenskinn
- SuperMonkey
- Hole in the Sky
- Cathrine Bjørlo
- Stian Strømling


Cc: 100,-  ID 20 år 

Vel møtt!












Kampreferat: Flisbyen B - Bjerke 2 4-3 (2-2)

Postet av Flisbyen Ballklubb den 23. Aug 2017


I garderoben før kamp idag var det munter stemning. Kaffen var som vanlig på plass. Huuse hadde satt på  gangster-rap på anlegget. Det virket som at arbeidsuhellet mot Søndre var glemt. Først ute Hadde JR-keeper - Marius vært. Vi må aller først få takke Marius for at han stilte opp, til tross for at han var litt skadeplaga. Det skulle også vise seg at han ikke bare fortjente takk for at han stilte opp, men det kommer vi tilbake til.

Skarnes måtte kaste inn håndkleet tidligere på dagen - litt ironisk med tanke på at det for første gang ble ladet opp til gangster-rap. Dette førte til at Kevin blei flytta opp som indreløper og Høyem kom inn som høyreback. Foruten Skarnes, var også Øyvind og Kjellemo ut med skader. Tre mann som normalt figurerer i startoppstillinga. Vi stilte likevel med 15 mann, og det skulle vise seg at vi trengte samtlige, i noe som skulle bli et skikkelig fotballdrama. 

Joakim hadde fått fullmakt til å gjennomføre sine ideer i denne kampen, da trenerapparatet var ganske uenige om hvordan vi skulle angripe kampen. Den uenigheten opphørte i løpet av kampen. Planen var å gå ut med et høyt press. Hungnes som spiss i 4-5-1 skulle ligge på stopperne. Vingene skulle opp i backene og vi bak skulle låse av videre. Tanken med dette var å tvinge de til å slå langt eller få gunstige brudd høyt oppe i banen. Samtidig visste vi at Bjerke likte å spille seg ut bakfra, så vi håpte å gjøre de ukomfortable. Joakim gikk også ned sammen med Bjørnar som stopper. Dette blant annet for å tilføre fart i bakre rekker da vi skulle stå høyt. 

Kampbildet blei ikke ulikt det vi hadde håpa på. Bjerke sleit med å finne ut hvordan de skulle løse det høye presset vårt. De lange ballene kom til tider, og forsvaret fikk bedre og bedre kontroll på de utover i omgangen. Flisbyen spilte med stor ro i de bakre rekker idag. Vi klarte trille litt ball bak der de gangene det var fornuftig, uten å spille oss i vanskeligheter. Vi lyktes også godt med de lange idag. Kantene våre fikk rom, og Hungnes demonstrerte tidlig at han var raskere enn stopperne deres. 

Likevel var det Bjerke som skulle ta ledelsen. En ball blir slått inn fra siden av sekstenmeteren. Vi blir dratt mot ballen, og glemmer å fange opp motspiller på bakre. Etter at ballen enkelt blir ekspedert i mål, ropes det på offside. Men til ingen nytte. 0-1.

Byen fortsatte slik vi startet kampen, og spilte oss til innlegg fra høyre kant, samtidig som vi spilte oss til noen avslutninger fra ålreit distanse. Men siktet var fortsatt ikke fin-innstilt, samtidig som skuddene bar preg av løs-krutt.  

Bjerke derimot utnytta en sjelden feil i våre bakre rekker og snappa ballen i en meget farlig posisjon. En påfølgende pasning brakte en Bjerke-spiller alene med Marius, som lite kunne gjøre. 0-2.

Under feiringen hørte Hungnes at en Bjerke-spiller sa de skulle gå for 2-sifra. Dette kan ha vært det dummeste som blei sagt ikveld. Og det er vel ikke helt utenkelig at vedkommende angra seg. Uvisst skal det også være om det var dette som skulle tente Hungnes. For resten av kampen skulle han komme til å terrorisere Bjerkes stopperpar. 

Reduseringa starter med et innlegg fra venstrekanten vår, som blir klarert ut på 12 meter. Solstad får drømmetreff på volley, men skuddet går rett på keeper, som slår til corner. Med glimt i øyet lar ikke Joakim sjansen gå fra seg til å belære Solstad om at det lønner seg å skyte til siden. Hungnes slår corneren og den havner i føttene på Joakim. Han drar seg innover i banen og skyter lavt i nærmeste hjørne, godt til side for keeper. Reduseringen er et faktum og det blir for alvor spenning i kampen igjen. Noe som skal vare kampen ut. Det blir vel heller ikke den siste avslutnings-leksjonen som kommer fra den kanten. 1-2.


                                                   

                                            Selv fra stopperplass slutter ikke denne mannen å score mål.

                                          

Nå hadde Byen fått blod på tann. Et hardtarbeidende Flisbyen-lag skulle også få lønn for strevet i form av en utlikning før pause. 

Vi vinner ballen på egen banehalvdel og Høyem driver framover. Han oppfatter at Hungnes har et stort bakrom. Pasningen hans er god, og Hungnes setter avgårde i fullt firsprang.  Keeper er på vei ut, men med minst mulig margin evner Hungnes å komme først, og ballen triller inn i det tomme buret. Scoringen koster sitt, da keeperen gjør et forsøk på å nå ballen. Hungnes selv beskriver det som at han blei slakta, og han var ihvertfall nødt til å ta telling. Heldigvis kom han seg på beina igjen, og klarte fullføre kampen. 2-2

I pausen handla det meste om at vi måtte fortsette med det vi leverte i første omgang. At det ikke var rom for å sleppe seg ned. Det var en godt fornøyd gjeng.

I andre omgang skulle moralen vår nok engang settes på prøve. Vi starter omgangen ganske svakt, og de første 15 var vår svakeste periode i kampen. Vi sleit med å være like samla i det høye presset. Dette resulterte i at vi blei litt lavere, noe som ga Bjerke spillerom. Da var de gode, og vi fikk stort sett nok med å slå unna. Dette klarte vi heldigvis å justere, og muligens spilte 2-3 målet en rolle i dette.

En Bjerke-spiller blir spilt alene med Marius. Vår keeper kommer ut og er tilsynelatende først på ballen, før han også tar mann. Dommeren derimot er bestemt, og peker på straffemerket. Nok engang til protester fra de hvite, men til ingen nytte. Deres straffeskytter gjør ingen feil fra krittmerket. 2-3. 

Opphentinga til 2-2 var fantastisk. Likevel overgikk de siste 20-25 minuttene alt. Kampen endra karakter, og Flisbyen viste at de ikke var klare til å gi opp. Tvertimot tok vi over initiativet i kampen - ihvertfall hva angikk å skape sjanser. Hvor gutta henta energien fra vet jeg ikke. Men jeg er overbevist om at det lå mer vilje enn kondisjonstrening bak. Og ikke bare vilje, men dyktighet også. Fra bakerst i banen hvor vi igjen fikk stålkontroll, til framover hvor vi orka å ta tunge løp om og om igjen. 

Blant annet hadde vi en kjempe-kontring ved Hungnes og Joakim. Sistnevnte slår ut til Hungnes og setter fart på. Joakim får tilbake ballen i bakrommet og er alene med keeper. Keeper stod i veien for skuddet og utligningen denne ganen, men Byen ga seg ikke. 

Jeg vil påstå at det var god underholdningsverdi for den objektive fotballelsker. Ikke at det var så mange av de tilstede, om noen i det hele tatt. Til gjengjeld var det gledelig at flere Flisbyen-patrioter hadde prioritert å få med seg hjemmekamp en mandagskveld. Skadde b-lags spillere, andre spillere i klubben og noen venner av Byen var tilstede. Det satte vi pris på! 

Og til slutt skulle laget få belønning, og de frammøtte noe å glede seg over igjen. Joakim finner Hungnes på topp, med en pasning mellom stopperne deres. Hungnes som gjorde som han ville idag, drar av nærmeste stopper og skyter. Til tross for at høyrefoten er hans svakeste er skuddet hardt nok, og godt plassert. 3-3.

På slutten skjedde det mye. Først måtte Chris, og så Tolfsen, ut med skader etter tøffe sammenstøt. Chris etter kollisjon med egen spiller i jakt på en ball-erobring. På en dag hvor alle hadde samme innstilling, preget aldri byttene oss negativt. Det kom alltid inn en ny mann som var beredt på å gjøre jobben, om dog med ulike kvaliteter, så alltid med samme innsats. Vi fortsatte  å kjempe for et vinnermål. Utligningen førte også til at Bjerke tok større sjanser framover, og det lå til rette for en helt åpen kamp da klokka dro seg over 80 spilte minutter. 

Så får vi frispark et stykke inn på egen banehalvdel. Huuse, med krampetendenser i begge beina, gjør seg klar til å slå den lange. Den skal inn mot boks og hvor det skal kriges. . Serven er presis. Solstad vinner duellen sin, og stusser bakover. Der starter Hungnes. Han jager og forstyrrer forsvareren deres.  Og selv om han er først på ballen,  går klareringen i beinet til Hungnes og nede ved stolperoten. Flisbyen tar ledelsen for første gang i kampen, med få minutter igjen på klokka. 4-3!!!


                                                 

                             Hungnes, med sitt hat-trick, ble kåret til banens beste av Flisbyens egne spillere 


Det som skjedde etter scoringen er nok et ganske klassisk scenario i fotball på alle nivåer. Et lag blir i overkant ivrig etter å forsvare en ett-måls ledelse. Og motstanderen desperat etter å utligne. De flytta opp flere folk, spilte på høyere risiko, og skapte et par store sjanser. Her kommer den andre takken til Marius inn i bildet, som kampreferatet ble innledet med. Han leverte et par kjemperedningen som berget oss seieren. Blant annet da en Bjerke-spiller kom igjennom, var han tidlig ute, gjorde seg stor, var uredd og viktigst av alt - reddet. Takk Marius!

I sluttminuttene var laget mest opptatt av å få kula så langt unna eget mål som overhodet mulig. Jeg har aldri vært med på  å måtte hente så mange baller etter en kamp før. De lå langt borte, og i alle mulige retninger. Men det var det fullstendig verdt, det var faktisk lystbetont. For jeg kan heller ikke minnes at jeg har verdsatt et reint spark på ballen, i form av en klarering, slik jeg gjorde på slutten av denne kampen. Det var rett og slett nydelig. Kanskje var det fordi klareringene viste hvor sårt vi alle ønsket denne seieren, og nerven som var forbundet med å kunne miste den. Da ble hver klarering en liten seier, på veien mot den store seieren. 

Da sluttsignalet omsider lød, var det slitne, mørbanka, men lykkelige karer i hvitt som kunne slippe jubelen løs. Vi var vel omtrent like opptatt av å takke hverandre, som å takke motstanderen for kampen. I god Flisbyen-ånd gjorde vi selvfølgelig det siste også.

Det er kamper som dette det er deilig å vinne. En kamp hvor man er nødt til å skvise ut det ytterste - og kanskje enda litt til. En kamp hvor samtlige presterer og bidrar positivt. Hvor vi jobber for hverandre, og er lojale mot rollene våre i systemet. En kamp hvor moral og tro blir satt på prøve - flere ganger - uten at den knekkes. En kamp som ikke bare viser potensialet vårt, men at vi faktisk er i stand til å realisere det i kamp, mot en god motstander. En seier som ikke hadde vært mulig om vi ikke hadde fungert som et lag. 

Det var en opplevelse det var herlig å dele med dere! Takk!



Kampreferat: Søndre Høland - Flisbyen B 8-0 (3-0)

Postet av Flisbyen Ballklubb den 21. Aug 2017



Gutta tok den lange veien ut til Hemnes(?), om ikke enda lengre. Lite ante vi at veien hjem skulle bli enda lengre. Etter seier 4-2 hjemme i våres, og med en god kamp mot Kløfta sist var det optimisme og tro på poeng. Dette skulle bli en kamp på våre premisser med mye ballinnehav, mot en motstander vi også slo i treningskamp før sesongen starta. Slik gikk det altså ikke.

Vi skulle tidlig oppleve at det blei alt annet enn det vi hadde forutsett. De første tjue var kanskje uten de største sjansene, men Flisbyen B fikk det ikke til å stemme. Det var nerver i alt vi foretok oss, offensivt og defensivt, og vi klarte ikke å riste den av oss. Istedenfor blei det upresise pasninger, dårlige pasningsvalg og dårlige klareringer. Ballen virket å være en varm potet i beina våre, hvor målet var og raskest mulig forære den til motstanderen. Vi var en meget takknemlig motstander denne kvelden. 

Marerittet startet et mareritt verdig. Solstad misser på en tversoverpasning sentralt, hvor Høyem er på vei opp fra sin back-posisjon. Dette etterlater rom til deres meget gode kantspiller, som blir spilt fram. Solstad prøver febrilsk å rette opp egen feil, men blir heller offer for en frekk tunnel som får han på baken. Fra froskeperspektiv ser han Søndre-spilleren komme alene med Dennis og score kontrollert. 0-1. 





Flisbyen skulle få enda en i baken før laget så ut til å våkne. Mot slutten av omgangen klarte vi å opprettholde et lite press, ved blant annet et par dødballer. Vi hadde en i stolpen etter en corner. Det var også det siste som fantes av spenning i denne kampen. Søndre økte til 3-0 før pause og hadde tilsynelatende full kontroll. Om ikke prestasjonen og resultatet var nok, reiste Kjellemo tidligere fra bondelandet, da han slo opp en skade han fikk før sommeren. 

Av få lyspunkter skal det sies at vi prøvde i starten av andre omgang. Med utgangspunkt i å vinne andre omgang klarte vi på ny å skape et trykk mot målet deres. Vi skapte ikke all verden, men vi så absolutt ikke ut som noe slakt heller. Lufta gikk nok heller ut av ballongen da Søndre punkterte kampen på deres første sjanse i andre omgang.  Deretter gikk det slag i slag, og jeg tror lystavla viste 0-8 med 20 minutter igjen å spille.

Søndre gjorde noen bytter på slutten. Og det siste kvarteret hadde vi mer ball enn i resten av kampen tilsammen. Om det var Søndre sine bytter eller at vi slapp ned skuldrene skal være uvisst. Kanskje det var en blanding. Det som er helt sikkert er at det var for sent.  Med brak-tap og kolonnekjøring blei det en enda lengre vei hjem. 

Heldigvis er det ikke noe som blir så fort historie som en fotballkamp. Og selv om karrièren til Solstad for øyeblikket er gravlagt, har ikke laget tenkt til å legge seg ned for å dø ennå. VI vet vi kan bedre enn detta, så skal vi gjøre det vi kan for å bevise det!






Kampreferat Kløfta 2 - Flisbyen B 4-3 (2-1)

Postet av Flisbyen Ballklubb den 13. Aug 2017

Flisbyen B tjuvstarta høstsesongen med en "hengekamp" mot Kløfta 2. Da det hadde vært lite fysisk aktivitet i sommerferien, stilte et generelt skadeplaga Flisbyen B med full tropp til det vi så for oss å bli en vanskelig bortekamp. Sånn sett hadde ferien vært god for oss. Bare Høyem kunne sies å ikke være helt fit ennå, hva angår skader. Om vi derimot var "fit for fight" gjenstod å se. De to treningene vi hadde hatt tilsa noe annet. Da vi antok å møte en god motstander blei vi enige om å legge oss litt lavere enn vi har gjort mot de bedre lagene tidligere. Være kompakte, gi bort mindre rom og forhåpentligvis ha litt overskudd til å angripe. 

Under oppvarminga klarte en av våre spillere å mæle ballen over nettet bak målet og inn på en byggeplass. Et stort skilt med påskriften "Adgang forbudt" prydet gjerdet rundt, så gutta innså at den ballen var en tapt sak. Heldigvis ristet vi raskt av oss skuffelsen og gjorde oss klare til kamp. Da dommeren skulle blåse igang kampen blei moralen nok engang satt på prøve. Espen "falkeblikk" Beer hadde omsider fått opp øya, og fra sin høyreback-posisjon registrerte han at det stod et annet lag på motsatt banehalvdel. "Dem er jo bare plugger", utbrøt han. Og han hadde et poeng. Kløfta skulle vise seg å være en fysisk sterk motstander. Likevel, Flisbyen klarte å motivere seg til krig og trykte til fra start. I løpet av fem minutter hadde vi faktisk trykket til så hardt at Kløfta-spillerne følte behov for å skolere dommeren. Dagens dommer var forøvrig vår britiske venn, Christopher Worsfold. Til tross for en litt merkelig avgjørelse mot slutten av kampen vil jeg påstå at dette er noe av det bedre dommerstanden i 7. divisjon har å tilby. I det som til tider skulle bli en tøff og litt små-amper kamp lot aldri den myndige briten kampen skli ut av hans kontroll. Nok om dommeren. 

Til tross for at vi la oss lavt, sleit vi litt med å fange opp bevegelige Kløfta-spillere. De var gode til å frigjøre seg i mellomrommet, og mye av spillet deres handlet om å tre seg igjennom der. Dette klarte midtbanen vår å justere utover i kampen og det blei bedre. Vi var heller ikke uefne de gangene vi vant ballen. På en våt og sleip matte. I noe som kan karakteriseres som guffent høstvær, ihvertfall fra sidelinjen, vartet vi til tider opp med noen gode angrep. Siden vi la oss lavt var vi avhengige av å holde litt på ballen, gjerne innom midten, slik at vi rakk å flytte opp laget. Vi kunne sikkert vært ennå flinkere til det, og presisjonen var ikke bestandig "top notch", men likevel var det prestasjoner som tidvis varmet oss som stod på sidelinja. Innsatsen var upåklagelig. Anført av en tydelig spillesugen Hungnes på topp, viste også vi at vi kunne skape farligheter. Og det skulle heller ikke ta lang tid før "Byen" fikk en drømmestart. 

Huuse står oppi vingen sin på deres banehalvdel når de prøver å spille seg ut. Han bryter og tar med seg ballen noen meter. Så slår han inn til Hungnes som kommer møtende like utenfor sekstenmeteren. Hungnes får et godt førstetocuh, hvor han legger ballen tilrette for skudd, utenfor oppasserens rekkevidde. Deretter klemmer han til med sitt gode venstrebein, og ballen går inn rett under tverrliggeren og litt til side for deres keeper. 1-0!

                                       

                           

                                              Hûngnes scora i sin andre kamp på rad som spiss.

                                                 

Frustrasjonen blei ikke noe mindre hos motstanderlaget etter dette. Vi fortsatte å skape litt, blant annet kombinerte Jalal fint med Hungnes på venstrekant, og fikk til en avslutning fra kloss hold. Dessverre blei vinkelen litt dårlig, og avslutningen endte utenfor. 

Kløfta hadde mest ball, og pressa oss til tider veldig lave. Dette resulterte blant annet i en del hjørnespark til hjemmelaget. Utligningen skulle derimot komme etter et innkast nede ved cornerflagget. En kløfta-spiller mottar ballen inne i sekstenmeteren vår og flikker den videre på første touch. Der kommer det en gammel kjenning, tidligere Flisbyen-spiller Eivind Svalestad. Umarkert og fra mindre enn ti meter får den tidligere top-scoreren til A-laget vårt en enkel jobb med å plassere ballen nede ved stolperota. 1-1.

Kampbildet fortsatte uendret. Kløfta trilla kule, vi prøvde gjøre det vanskelig å trenge igjennom. Omsider skulle Kløfta lykkes på et av de mange hjørnesparkene. Død-baller imot har vært en av våre svakheter tidligere, samtidig tror jeg ikke vi har møtt noen som har vært så tunge i feltet som Kløfta var. De løftet hjørnesparkene sine inn i feltet, uten særlig kraft. Til gjengjeld var de alltid presise, og gjerne med litt skru inn mot mål også. Der inne ventet en haug med kraftplugger, som tok for seg. Det gjorde jammen meg vi også. Til tross for at Kevin var uheldig å stusse den ene corneren inn i eget nett, vil jeg påstå at jeg ikke har sett mer heroisk og oppofrende duellspill innenfor egen boks enn det vi leverte mot Kløfta. Dennis, som leverte en meget god kamp bakerst og holdt oss inne i kampen ved flere anledninger, var flere ganger ute i en tettpakka fem-meter og fikk slått bort ballen. Likevel tok altså Kløfta ledelsen 2-1, noe som holdt seg inn til pause. 

Vi var sånn tålelig fornøyd med det vi hadde levert i første omgang, og uten store endringer blei vi enige om å prøve å samle midten litt mer. Samtidig prøve å være rolige med kula, vri spillet og trille litt ball. 

I andre omgang blei det litt mer kaos og "Hawaii-fotball". Vi sliter litt med å holde lagdelene like kompakte. Spesielt når vi angriper blir det litt strekk i laget. Så kontringene på våre angrep gir Kløfta store rom, og det er da de er farligst. Samtdig. De spiller seg til flere gode posisjoner og sjanser, men vi blir redda av gode individuelle prestasjoner og upresise avslutninger. Spenninga i kampen skulle vare helt til siste blås i fløyta. 

Joakim spilte tidligere på A-laget sammen med Svalestad. Og det var nettopp disse to som kom i fokus ved neste scoring. Joakim snapper opp en dårlig pasning fra den tidligere Flisbyen-spilleren et stykke inn på deres banehalvdel. Han setter fart rett mot mål. På typisk Joakim-vis avslutter han tidlig, fra utenfor sekstenmeteren. Keeperen deres hører bare suset fra prosjektilet som passerer han og danser oppe i nettmaskene. 2-2.


                                      

                     Vår toppscorer viste at han kan finne veien til nettmaskene også som indreløper.

 

Vi var nære flere ganger i andre omgang også. Anders hadde kommet inn for Hungnes på topp, og var bevegelig som oppspill-punkt. Han mottar en pasning på vei ut mot høyre siden like inn på deres halvdel. Joakim kommer på et sugende løp, inn mot et enormt bakrom. Anders prøver korrekt å spille inn i dette rommet, men en lang tå fra deres forsvarer avverger en alene-med-keeper situasjon.

Det var ikke vanskelig å se at Kløfta kun anså seier som godt nok. Og de prøvde. Istedet var det Flisbyen som mot spillets gang skulle ta ledelsen. Jalal gjør et godt forarbeid på høyresiden og uselvisk spiller han inn til en bedre plassert Høyem. Han fornekter seg ikke og rapper til med høyrelabben fra 10-12 meter. Jeg tror keeper var på ballen, men skuddet var hardt og det skulle inn. Og for en fantastisk deilig følelse det var. Fortjent eller ei, så var det ingen som skulle ta gutta på innsatsen eller prestasjonen vi leverte. Med 10 minutter igjen på klokka var vi iferd med å ryste Kløfta. 


                                      

                                       Høyem noterte seg for sitt første for sesongen som "super-sub".


Dessverre kan ti minutter i fotball innebære så mangt. Og det var ikke så mye godt igjen for Flisbyen i kampen her. Annet enn at vi ga det vi hadde. 3-3 kom ikke lenge etter. En innlegg fra siden går til det som veldig mulig var en offside-plassert Kløfta-spiller som header inn utligningen. 

Kløfta kjørte en solid sluttspurt, og satte et massivt press på oss i jakten på et vinnermål også. Jeg husker at vi var litt feilplassert i en duell på sekstenmeterstreken, som ga de en skuddmulighet. Det virket vel som et skikkelig sleivspark også og om den var innom noen eller ikke, så fant ballen dessverre veien helt nede ved stolperoten. 4-3 til Kløfta og kampen var snudd på noen kjipe minutter. 

Det var et par minutter igjen og slitne Flisbyen-gutter klarte likevel å mobilisere til en siste krampetrekning. Dette resulterte i litt trykk innenfor deres boks og en kjempemulighet til Hungnes. Han var så og si alene med keeper, men feilvendt. Han vender opp og kliner til mot nærmeste kryss, men keeperen deres gjør en god og matchavgjørende redning. 

Sekunder før slutt blei det ennå en nedtur, da vår beste spiller hittil i sesongen pådro seg en skade (strekk). Dommeren bedyret at han stoppet klokka, mens Øyvind ble hjulpet av banen, men det var bare sekunder igjen. Da dommeren blåste av var det skuffede Flisbyen-spillere som takket for kampen.

Det blei nok en kamp vi kunne fått med oss noe i. Det har dessverre vært litt for mange av de. Samtidig skal gutta ha honnør og respekt for innsatsen de legger ned. I første kampen etter ferien var dette overraskende positivt, selv om det ikke blei noen poengfangst. Kløfta var et godt lag. Bedre enn oss idag. Likevel gir det håp om at vi kan levere gode og ikke minst jevne kamper mot de bedre lagene i divisjonen også. 

På mandag blir det bortekamp mot Søndre Høland. Vi vant hjemmekampen ganske komfortabelt (4-2). Dette skal i utgangspunktet være en litt mer jevnbyrdig motstander, så forhåpentligvis klarer vi sette lit mer preg på kampen og ha litt mer ball. Vi gleder oss!!