Flisbyen B - Eidsvold 2 1-1 (1-1)

Postet av Cato Østrem Solstad den 22. Sep 2019



Sesongens siste hjemmekamp stod for tur. Etter en begredelig forestilling borte mot Sand sist, og med serieleder Hvam på bortebane i siste runde, var det nesten nødvendig med en god prestasjon og et resultat mot Eidsvold.

Troppen vår var i utgangspunktet litt ubalansert pga forfall. Spesielt på midtbanen var vi tynne, og det blei ikke no bedre da vår egen porselensfigur, Tom, måtte kaste inn håndkleet noen timer før kamp. Med Alex selvskreven sentralt, steppet Tolfsen inn som makker. Skjønt, vi visste alle at dette var et partnerskap som ikke ville vare kampen ut.

Mihail og Skarnes startet på kantene, hvorav Skarnes var tiltenkt sentralt når krefetene til Toflsen tok slutt. Beer skulle da inn for han på kant, men i likhet med Tolfsen så visste vi at også her kom kreftene til å ta slutt. Chris, Taraldsen og Dennis kan alle spille kant, selv om de foretrekker spiss, og det samme kan Kjellemo. Ennå mer sårbare var vi nok i utgangspunktet sentralt. Det var også spenning knyttet til hvrodan det ville fungere med folk i nye posisjoner, og med nye folk rundt seg.

Bakerst var Bjørkeng, Huuse og Erik tilbake, og gikk inn og tok plassene de har bekledd i hele år. Laget og troppen:




På tross av noen sleivspark innledningsvis så fant vi strktur og trygghet fra starten av. Dvs, med deres 3 mot to sentralt på midten, samt kvikke, tekniske Eidsvold-spillere, var vi nødt til å flytte beina og hold avstandene små imellom ledda. Dette ble krevende, spesielt fordi vi var i overkant framoverrettet i starten av omgangen. Vi slo ofte bort ballen før vi hadde kommet oss ordentlig ut, samtidig som det kostet krefter defensivt.

Dette bidro til at Eidsvold koblet et grep om kampen. Med tanke på at vi hadde en ikke altfor godt trent nesten-40-åring som en av to på sentralen, var vi på god vei til å spille ut oss selv. Heldigvis innså vi dette, og klarte legge en ny plan med litt rask komminkasjon innad ved stopp i spillet. Tolfsen, som oss andre, har sine styrker og svakheter. Ved å trille kule bak, rakk han med resten å komme seg i posisjon og trekke pusten, før vi skulle forsvare oss. Ikke bare kamuflerte vi svakheten (utholdenheten), men vi klarte trille gjentatte ganger opp til Kjell på venstreback, og inn til Tolfsen som gjerne lå litt høyere enn Alex sentralt. Han fikk rom, og kunne strø pasninger spesielt opp til vingene våre, og plutselig spilte vi han god, ved å spille på hans styrker. Fotball - fascinerende greier.

Selv om vi etterhvert fikk bedre tak på kampen, forhindret ikke det at en av Eidsvolds 4. divisjonsspillere sendte de i ledelsen. Midtveis inn i omgangen tok han med seg ballen fra egen banehalvdel, drar av fire hvitkledde, før han kontrollert legger ballen i lengste. En god prestasjon av han, men han skulle selvsagt vært lagt i bakken før han var i nærheten av sekstenmeteren vår.

Etterhvert kommer Beer inn for Tolfsen, som avtalt. Han går ut på kanten og skyver Skarnes inn. Hans to første involveringer snakker for seg selv. En tøff duell hvor han vinner tilbake en ball, og en god involvering med kule, hvor han presist setter opp en hvitkledd i god posisjon, etter en stikker i lengdertningen. Vi hadde ikke tenkt til å gi oss.

Ti minutter før pause skal vi få vår utligning. Vi spiller oss opp langs venstre siden, inn i midten og ut på Kjellemo som søker rom ut mot venstre. Han tråkker på kula og vender opp, for så å slå presist inn med godfoten. Innlegget er utsøkt, og vår toppscorer (Joakim) kan bare stange ballen i nota fra kloss hold. Scoringen kan dere se her:

https://www.youtube.com/watch?v=1-GCSgyhIMk

Trofaste supportere, ikke så mange, men ihvertfall i flertallsform, hadde stilt opp til årets siste hjemmekamp og fyrte opp bluss da vi utlignet. Jeg skal ikke si at "stadion tok fyr" eller at fansen gikk amok, men det var et herlig syn, og lyste opp med svarte natta som bakgrunn. Jeg tror også de få som hadde tatt turen får å heie oss frem, følte de fikk igjen både i form av innsats og prestasjon.




Vår suppoerter nr 1, Kjetil Langgaard i aksjon.



Etter utligningen var vi best, og vi blei egentlig bare bedre og bedre utover i kampen.

Et skår i gleden like før pause var da Alex tok tidenes returløp, hvor han først inne i vår sekstenmeter fikk taklet motstanderen. Han blei så liggende og vri seg i smerte, etter å ha fått seg en skikkelig trøkk i kneet. Foruten at Alex har vært en av våre klart beste i år, var han også den siste "faste" på sentral midt.

Løsningen ble: Beer og Skarnes inn sentralt, inn med Stefan for Alex, Stefan ned på back, Kjell opp på kant. Et helvetes rot på papiret, folk i nye roller, men resultatet ble overraskende. De siste ti var vi nemlig klart best. Vi brukte kula en del, og kom til noen farligheter. Derfor var det ikke så gæli stemning i pausen.

Ivan/Thomas ønsket oss over i en 4-5-1 i pausen, siden dette allerede hadde blitt dagen hvor mye nytt skulle prøves. Tanken var å få bedre has på deres 3'er sentralt, noe vi skulle lykkes med.

En kunne nok tidvis se at det var folk i nye roller. Og ja vi gjorde noen feil her og der, ga bort noen kuler, en misfroståelse og bøy med det Eidsvold på noen potensielle muligheter. Men det blei med potensialet, for der midtbanen var så ny som den kunne blitt, var den bakre fireren slik den har vært i hele år. Og vi var stødige. De ballene som gikk over oss mot Sand hadde vi stort sett falt av på og kunne bryte idag. Det var stort sett solid og kontant. Og da Kjell ble skyvd opp i banen, kom Stefan inn og spilte tilnærmet feilfritt defensivt.

Utover i andre omgang blei det store rom å spille i. Egentlig for begge lag. Vi var imidlertid litt flinkere til å utnytte dette, og kom således til de største sjansene. Joakim hadde en ny heading og et frispark fra 20 meter. Kjellemo hadde skufforsøk fra inne i seksten som gikk i blokka, samt et litt mer ambisiøst på halvvolley fra noenogtjue. Taraldsen og Dennis kom inn på, og brukte kreftene sine til å jage og slite. De framsakffet cornere og frispark i gode posisjoner, men vi manglet dessverre litt her.

De største sjansene var det Chris som skulle få. Ca halveis ut i andre omgang kom han inn, og tok plass på venstre kant. Hans to første involveringer var nesten identiske. Han blir spilt opp ute på krittet og tar med seg ballen innover. Han setter opp farta, samtidig som han bevarer kontroll på ballen. Å se juniorspillera til Eidsvold (de så veldig unge ut) prøve å stoppe Chris i fart, det var som å se noen skyte på en tanks med sprettert. Det prella av, det lagde ikke riper engang.

To ganger reiv han seg løs på 18-20 meter og fikk fyrt av. Det andre skuddet var bedre enn det første, men keeper vartet opp med en god redning. Så på påfølgende corner skulle han komme nærmest. Bak i feltet får han gå opp tilnæårmet alene. Hodestøtet er godt, men tverliggeren spiller ikke på lag, og reflekterer ballen ut på banen igjen. Sjansesløseriet resulterte kun i en smått frustrert herremann, ikke over prestasjonen, men over manglende marginer.

Eidsvold var aldri ufarlige, selv om vi var det førende og mest sjanseskapende laget. Men foruten et solid forsvar, stod 7. divisjons beste keeper helt bakerst, og plukket ned det som måtte komme av vådeskudd og innlegg.

Utover i andre omgang valgte Erik å bli stående hjemme på våre offensive dødballer. Hvis dette var en overveining han tok for å kunne stå kampen ut så virket det som en god beslutning. For selv mot fotrappe motstandere viste han nok engang hvor god han er 1mot1 defensivt.

Det var enkelt å være god bakerst idag. Vi har spilt sammen stort sett i hele år, og kejnner hverandre godt. Om det er Kjell eller Stefan på backen spiller ikke så stor rolle. Også herlig med Martin bakerst som holder kjeften gående i 90 minutter, der han ennå ikke har gitt opp å lære bort litt fotball til godt voksne karer. Digg å ha et sett ekstra øyne som dirigerer en bakfra!

Den som for meg var den som fortjener noen linjer er Daniel Skarnes. Da spesielt for den jobben han gjør, og det ansvaret han tar etter at han kommer inn sentralt. Han er nede et to-sifra ganger og takler. Noen ganger rett etter hverandre. Han dekker som alltid store rom, og bryr seg fint lite om det i utgangspunktet er min eller din mann. Han gjør jobben og han tar ansvar. Også når vi har ballen tar han stort ansvar ved å gjøre seg spillbar sentralt. Som oss andre lykkes han ikke med alt han gjør, da hadde han ikke spilt i 7. div. men i fare for å gjenta meg selv litt mye: han tar ansvar! Dette på en dag hvor vi trengte at noen tok ansvar. (Etter at Tolfsen og Alex gikk ut).

Så skal det legges til at han får hjelp av et midtbaneledd, og medspillere forøvrig, som legger ned mange meter. MIhail spiller vel nitti minutter for første gang i år, og får endelig vist fram motoren sin. Tror heller aldri jeg har sett Kjell så sliten før. Det spørs om legen hans tillater han å spille ving i framtiden.

Vi klarte aldri å score vinnermålet, slik vi gjorde i oppgjøret i vår (2-1). Likevel var det en gjeng som var godt fornøyd med kampen. Det var mange knepp opp fra bortekampen mot Sand. Det var en spesiell kamp med folk i nye posisjoner, og da er det ekstra gledelig å få det til å fungere. Vi fikk også spilt litt fotball, og for første kamp på en stund, var det vi som blei bedre og bedre utover i kampen.

Jeg var å så andre omgang av Skedsmo - Eidsvold i 4. div. Det endte 4-2 til Skedsmo, etter at de punkterte på overtid. I andre omgang var det dog EIdsvold som kjørte kampen, og reduserte til 2-3. Dette mot et Skedsmo-lag som bare har FuVo foran seg på tabellen. Fem mann var med mot oss, som var i troppen til Eisdvold. Jeg skal ikke påstå at vi møtte et 4 divisjonslag, eller er på det nivået (ennå!). Men det er ingen tvil om at det var mange talentfulle unggutter vi møtte, som gjør prestasjonen vår ennå litt bedre :)

Nå gjenstår bortekamp mot seriemester Hvam. Den spilles om en 3-4 uker. Takk til kretsen for et noe underlig oppsett der. Mulig de mistenker at 7. divisjonslag tar juleferie etter sesongslutt, og ønsker å holde oss igang. Ikke vet jeg. Skal vi ha mulighet på poeng der, som utenom prestisjen også kan bli avgjørende for tabellplassering, er det nok greit at vi holder kroppa igang med litt trening. Uavhenig av den kampen kan vi allerede nå konkludere med at denne sesongen har vært en sportslig opptur. Det har vært morsommere enn på lenge å ikle seg den hvite trøya, og gå ut i krigen med sine lagkompiser.

Funfact: Kjellemo, som nylig skrøyt av at han har slutta å snakke på seg gule kort, klarte idag dette kunststykket fra sidelinjen(!).


 





Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.