Flisbyen B - Sand 2-1 (2-1)

Postet av Kenneth Østrem Solstad den 27. Mai 2019


Inngangen til kampen var som vanlig. Vi forventa en tøff og jevn kamp, mot et Sand som slo Lørenskog 3 i sin siste kamp. Garderobepraten omhandlet repitisjon av systemet vårt, og terping/forklaring av detaljer i vår defensive samhandling. Mot en ganske så forutsigbar motstander visste vi hvor styrkene deres lå, og hva vi måtte gjøre for å demme opp for disse. I teorien enkelt, i praksis ville dette kreve intensitet, løpskraft og pliktopfyllende Byen-spillere.

Lagoppstillingen var temmelig lik som mot Dalen. På topp manglet vi en småskada Kjellemo, så der fikk Hungnes starte etter et godt innhopp mot Dalen sist. Huuse var bortreist og blei erstattet av Kjell-Arne på høyrebacken. Ellers var det de samme ni som startet i samme posisjoner som sist. 







For andre kamp på rad var det viktig å vinne myntkastet, for å unngå sol i øynene i første omgang. Denne gangen leverte vår kaptein til hyllest fra resten av laget.  Bare Marco var litt skuffa,  da han syns vi skulle starta med ballen også.  

De første fem minuttene blir litt sånn ta og føle på hverandre, før kampen setter seg. Mye lemping, og lite risiko fra begge lag. Samtdiig bruker vi åpningen godt. Da vi nekter de å sette igang bakfra, ender de stort sett opp med å slå langt opp på den samme spilleren hver gang. Vi justerer oss slik at Joakim, den mest hodesterke på sentral midt, ender opp i disse duellene. Som han som mot Dalen stort sett vinner.  Vi i forsvaret for en relativt enkel oppgave med å falle av bak duellen, og kjempe om en eventuell andreball.

Et annet fokusområde før kampen var at vi ikke skulle tømme midtbanen når vi angrep, da begge våre sentrale liker å bli med inn boks. Dette var noe de tok på alvor, og istedenfor å by Sand på gode kontringsmuligheter, kunne vi gjenvinne ballen høyt og holde trykket oppe. 

Selv om de første minuttene var litt hektiske, var det vi som tok grep om kampen. Og etter et par halvsjanser skulle vi få uttelling. Kjell fant Marco ute på kanten. Marco spiller på Hungnes i medløp. Han rykker fra stopperen deres, og slår hardt inn mellom keeper og forsvar. Som så mange ganger før er Skarnes på løp inn i boksen, og scorer fra kort hold. Et vakkert angrep! Det var også Skarnes' tredje for sesongen, og vår topscorer fra Obos-cup er nå topsorer i serien også, da sammen med Dennis.




Målsniken Skarnes gikk inn i 'badass-modus' mot slutten av kampen. Han sparket bort en ball som hadde gått ut til innkast, og fikk et fortjent gult kort for dette.




Vi fortsetter å være det beste laget, og varter opp med en del god fotball. Vi er også smarte i valgene, og spiller oss veldig sjeldent inn i trøbbel sentralt på banen. Dette gjør at vi defensivt er i balanse de gangene Sand angriper. Vi er gode i presset vårt, og nekter de spille seg ut bakfra. Det ender opp med lange baller opp mot midten, hvorde igjen søker bakrom så fort som overhode mulig. Vi begynner å få god trening i å spille mot den type fotball, selv om de har raske folk på topp har vi god kontroll.

Halveis ut i førsteomgang er det vår tur til å være direkte. Alex A. senker seg i rommet som oppstår sentralt når stoppera splitter seg. Han vender opp og ser Alex H. med en hel banehalvdel å løpe i. Han slår en strøken ball i bakrom, hvor Hungnes selvsagt kommer først på ballen. Med en forsvarer i ryggen, og en utrusende keeper, løser han avslutningen mesterlig med en frekk lobb. Det er ikke bare sand som har fart på topp!

Jeg lurer på om vi er på vei igjennom i 10 lignende situasjoner iløpet av kampen, hvor dommeren blåser for offside. Til hans forsvar, det er ikke lett. Og vanskelige/tvilsomme offsideavgjørelser var det begge veier.

Vi fortsetter å ha god kontroll, og alt er komfortbalt. Helt til fem minutter gjenstår av første omgang. Den ene gangen vi sover litt, blir vi knallhardt straffa. Vi faller ikke av tidsnok, og det er straka vegen mot mål for deres hurtige spiss. Martin varter opp med en flott redning, men gir retur. nok engang er vi for seint ute, og en Sand-spiller kommer fra dypet og setter returen kontant.

Brutalt var det å bli så hardt straffet. Enda mer brutalt var det at vi slapp Sand inn i kampen igjen, en kamp vi hadde i vår hule hånd. 

Andre omgang bærer nok preg av at vi kun leder med et mål. Spillet vårt blir litt mer direkte, og vi virker litt mer stressa med ballen. Vi skaper likevel noen gode sjanser. Men Hungens treffer for dårlig med høyrefoten fra god posisjon. Marco gjør det meste selv da han drar seg inn i feltet på høyresiden. Avslutningen derimot er ganske symptomatisk for effektiviteten vår foran mål om dagen, og går ut til "innkast" på andre siden.

For hver sjanse vi brenner øker stresset litt. Selv om vi har god kontroll bakover også i andre omgang, veit vi alt for godt hvor lite som skal til for å rote bort seieren. Tidlig i andre omgang må Alex, som nok spiller sin beste kamp for oss, gå ut med skade. Kevin kommer da inn og leverer 110% innsats som vanlig. Til tross for at det blir litt hektisk og kaotisk mot slutten, mister vi aldri midtbanen idag. Det var alltid en hvit som var tett nok oppi til at det å spille opp igjennom midten blei vanskelig.

Med ikke så altfor mange minutter igjen måtte også Erik kaste inn håndkleet, etter nok en bunnsolid kamp. Jeg kan tenke meg det blei noen nervøse sluttminutter for han, og alle andre på Flisbyen-benken. Men så var det detta med kvalitet og bredde i stallen. For da Sand flytter opp deres store midtstopper som spiss mot slutten, men kun plan om å slå lange baller inn i bok, da er det ikke så dumt å kunne sette inn "Beistet i fra nord". Sammen med Solstad, senker også Joakim seg, og vi burde være beredt til å matche deres luftstyrke.

Chris kommer også inn i andreomgang, og bruker farten og fysikken sin til å holde i kula, og tvinge fram dødballer oppe i banen. Mot slutten var det begrensa hva vi sendte fram, men det var kjærkomne pauser, samtidig som tida gikk.

Like før slutt blir det veldig dramatisk. Sand slår inn mot bakre, hvor en av deres hodesterke spillere rager alene og header i en flott bue over Martin. Dommeren er heldigvis godt plasser, og blåser korrekt for en dytt i ryggen på Solstad i forkant av headingen. Ikke alle dommere som er så tett oppi en sitausjon i feltet etter 90 min i 7. divisjon, så en stor takk til dommeren der.

Like etter er ballen hos Sands keeper, og dommeren blåser. Jeg stod sammen med Joakim da, og vi var begge sikre på at han blåste av. Jeg veit ikke om jeg har sett han så sliten før, der han stod framoverbøyd og holdt seg til knærne, mens han mumlet no sånt som "endelig",  samtidig som han prøvde holde igang oksygen-strømmen. 

Selv om kampen varte i et minutt eller to til, fordi dommeren hadde sett et frispark ingen av oss så, skapte ikke Sand mer. Vi derimot holdt på å kopiere avslutningen mot Dalen, da Tom nok engang orker dra seg opp langs venstresida. Som sist, fant han Dennis inne i boksen, som legger ballen fint til rette. Avslutningen er også for svak fra han denne gang. Da det blir det siste sparket på ballen, spiller det ikke så stor rolle for andre enn Dennis, som hadde mulighet til å ta tilbake toppscorer-tronen alene.

Det lukter skuddtrening på kommende trening.


Det føltes litt unødvendig at det skulle bli spennende helt inn. Fordi vi slipper inn et enkelt mål, og er lite effektive foran mål blir det en slitsom kamp. Sand gir det de har helt inn, og vi blir nødt til å matche dem på innsats, hele veien. Det gjør vi, og da er vi et bedre fotballag, og vinner fortjent, om så med knappest mulig margin.

Det jeg sitter igjen med etter kampen, som gjør at den seieren smakte så utrolig godt, var lagarbeidet. God kommunikasjon og folk som var villige til å flytte beina. Det ga oss kortere avstander og Sand fikk dårligere tid og så seg nødt til å slå langt. Bevegelser og initiativ uten ball. Folk bydde seg fram og ville bidra/hjelpe, istendefor å gjemme seg bort, og snike til seg pauser. Også i backrekka fikk vi satt igang bakfra mer enn vi har pleid.

Tidlig i kampen husker jeg Hungnes gå opp i en tøff hodeduell, med livet som innsats, mot en svær stopper det vokste mose og små furutrær på. Jeg tviler på at han vant duellen, det husker jeg ikke, men foruten at han ga oss bedre betingelser for å vinne andreballen sender det så sterke signaler. 

Marco tar et tungt løp over på venstrekanten når vi kjører kontra, for å skape et godt alternativ foran en pressa ballfører. Kula kommer fram, men Marco er uheldig med touchen, når han prøver utfordre forsvareren. Samtidig er det så herlig at han tar det tunge løpet, for å hjelpe den som fører ballen, og for laget.

Selv var jeg over på deres banehalvdel med både ball, småstive bein og ikke all verdens til oversikt, annet enn at en Sand-spiller er i ferd med å innhente meg. Så hører jeg Joakim rope, der han kommer på et løp, med en Sand-spiller på slep. En enkel pasning til han, og han løser opp med å spille ut til Kjell på førstetouch. Forskjellen på å by seg fram her kan være å starte et angrep selv, eller få et styggt brudd imot.

Det samme gjelder gutta på topp, begge veier. Stor ære til dem også for at Sand ender opp med å slå langt. Samtidig er de lette å finne. Øyvind trenger man egentlig ikke kikke opp for å finne, på samme måte er det mulig å slå blindt på Hungens i bakrom. Men som ved scoringen, Alex A kikker opp først, og ser at Hungnes er klar for en spurt.

Martin skreik mye på å få ballen i støttet i andre omgang, da han syns vi stressa litt vel mye, og hadde hastverk med å gi bort ballen. Vi skulle nok brukt deg enda mer og roa ned litt oftere. For valgene våre kunne nok vært litt smartere, spesielt i andre omgang. Men jeg håper ikke du slutter å skrike!

Det var mange eksempler på folk som bydde seg fram, som ville involvere seg og bidra idag. Og det var slik kampen igjennom. Vi tar ansvar selv, istedenfor å håpe at noen andre ordner opp. Vi jobber sammen, og bruker kreftene på å gjøre hverandre gode offensivt, som defensivt, kampen igjennom. Det er første kampen i år hvor jeg syns samtlige på banen er på i samtlige minutter, begge veier.

Med spillestilen vår så krever det at alle bidrar. Hele tiden, begge veier, kampen igjennom. Da er vi et ganske så ålreit fotballag.












Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline