Eidsvold 2 - Flisbyen B 1-2 (0-1)

De foregående årene har vi tatt turen hjem fra oppgjør mot Søndre Høland som slakt. Det virker som om gutta har plukka opp en viktig ting - jo lengre det er å reise, dess viktigere er det å levere. Ellers risikerer man en fryktelig lang tur hjem. Vi viste det mot Sørumsand 2 i sesongåpninga og vi viste det igjen mot EIF 2. Mot Sørumsand 2 var vi solide, spesielt i andre omgang. Mot Eidsvold 2 leverte vi på en litt annen måte..

Det lå i kortene at det kom til å bli endringer i lagoppstillingen, da verken Martin, Erik, Joakim eller Alex A. var med. Med ny mann på stopperplass og to nye på sentral var det spenning knytta til hvordan vi ville framstå. Både hvordan enkeltspillere ville fungere, men mest hvordan vi ville framstå som et kollektiv. Verdt å merke seg at PC var tilbake igjen etter lang tids skadeproblematikk. Også verdt å merke seg at vi ikke akkurat stilte noe juniorlag. Med gjennomsnittsalder på ca 33 år i den bakre firer'n, en godt voksen sentral midtbane, samt en spiss det spekuleres i om hvorvidt han også var med på riksforsamlinga på Eidsvold i 1814.

Til tross for mye rutine i laget, framstår vi nervøse innledningsvis. De første ti minuttene blir nærmest fotballtennis, hvor midtstreken fungerer som nett. Det tar tid, men til slutt innser gutta i hvitt at de har stresset unødvendig. For faktum var at vi hadde allverdens tid med ball på egen banehalvdel. Eidsvold nekta å presse oss.

Dette førte til at vi fikk spilt oss ut bakfra hver eneste gang. Vi fant hele tiden Ruben sentralt, som fikk et hav av rom å boltre seg i. Som regel kunne han bare vende opp, for så å gjøre hva han ville. Det gikk som vanlig litt vel fort i lengderetningen. Mer enn noen gang fik vi tid til å bygge opp angrep hvor vi kunne flytte opp hele laget. Likevel var vi veldig utålmodige på å slå, eller flikke den avgjørende gjennombruddspasningen. På tross av total dominans skapte vi ikke så mye som vi burde, men blei snytt for en klar straffe da Tolfsen blei meid ned godt innafor sekstenmeteren. Også Øyvind mente han skulle hatt straffe, etter å ha fått strake armer i ryggen rett før opphopp.

Med halvtimen spilt skulle det å være direkte vise seg å være riktig. Eidsvold står lovlig høyt med backlinja i det Ruben mottar ballen, godt inne på egen banehalvdel. Med en presis pasning, farten til Hungnes og en god avslutning av samme karen, tok vi en fortjent ledelse mot et passivt Eidsvold-lag.

Etter scoringen blir det en veldig åpen kamp. Vi mister intensiteten i presset vårt, og får for store avstander. Dette gjør at det plutselig er to lag som får fritt spillerom. Heldigvi virker det viktigere for unggutta på Eidsvold å prøve og drible Kjell, enn å komme seg i scoringsposisjoner. Den ene finta etter den andre skulle prøves ut. Uansett stoppet farten i angrepet deres opp, og vi fikk nok folk på riktig side til å rydde opp.

Kun en gang i første omgang blei det ordentlig farlig. Det var vår tur til å falle av for sent, og kanten deres kom alene med PC. Utenfor sekstenmeteren var vår sisteskanse iferd med å bli passert. PC ser seg nødt til å lage et frispark for å hindre utlikning. I sitt etterlengtede comeback, var det nok hans hjerte som dunket raskest i sekundene etterpå. Det gikk et lettelsens sukk igjennom laget da dommeren kun dro opp det gule kortet. Der var vi heldige..!

PC var tilbake, og var noe heldig som fikk fullføre kampen. (gammelt bilde)

Vi gjorde noen plassbytter i første omgang. I pausen blei det fler. Øyvind som startet som sentral midt, avslutett omgangen som spiss. For så å starte andre omgang som midtstopper. Ruben meldte også fra at han trengte et bytte snart, som igjen ville medføre at enda to nye skulle løse den sentrale. Kjellemo spilte første kvarteret av 2. omgang der, for så å gå opp som spiss. Og da Ruben, som var god så lenge han orka, gikk av tidlig i andre omgang var, det Kevin og Tolfsen som skulle ta ansvar sentralt. Og det gjorde de virkelig. Men first things first....

Andre omgang startet begredelig for vår del. Eidsvold hadde tydeligvis hatt en alvorsprat angående press og presshøyde. Det hjalp ikke at vi hadde motvind heller, da vi blei satt under et voldsomt press og sleit med å komme oss ut. Vi klarer ikke holde ballen i laget, og det første kvarteret av andre omgang finner sted på vår banehalvdel. Det var ingenting å si på at Eidsvold tilslutt fant veien til nettmaskene.

Der vi de første 15 minuttene virka sjokkerte og lamslåtte over at Eidsvold hadde heva seg litt, hadde som flere ganger tidligere i år et baklengsmål en positiv effekt på oss. Det er synd at vi må ha en i ræva for å våkne, men slik kampen var så var det mye bedre å våkne, enn å rakne.

Der vi i førsteomgang fikk det meste gratis, var det motsatt etter hvilen. Og vi måtte bokstavelig talt jobbe oss inn i kampen igjen. Anført av venstresida vår, Tom og Skarnes, samt Tolfsen sentralt, tok vi ned kula på bakken og spilte fotball igjen. Under et av angrepene hvor vi brukte en del trekk, kom det fra spissen til Eidsvold: "Oi, det der var faktisk et fint angrep.. Godt å se at det ikke bare er "kælke"-lag i denna divisjonen."

Foruten å spille mer fotball, spilte vi smart fotball. Vi angrep via midten og gjerne opp langs sidene, eller inn i bakrom. Dermed slapp vi stygge brudd imot, hvor vi tråkler oss fast inne i midten. Dette gjorde det igjen enklere å være i balanse bak. Fra midtveis av andre omgang og ut, var vi igjen det beste laget.

Kjellemo var på vei igjennom, da han blei avblåst for offside. Meget tvilsom avgjørelse, samtidig som det er vanskelig uten assistentdommere. Vi fikk en del dødballer som følge av at vi trykka på, og nærmest var Chris med en heading fra kort hold, men han blei forstyrret i avslutningsøyeblikket pga en ivrig lagkammerat.

I det kampen nærmet seg full tid skulle avgjørelsen falle. Den tidligere assistkongen, Tolfsen, krona en meget god andreomgang med en målgivende, da han utnytter stort bakrom. Ikke så ulikt scoringa vår i første, men denne gang er det Kjellemo som stikker. Fra min vinkel ser jeg ikke så mye annet enn at ballen suser i nettet.

Kjellemo ble matchvinner, og både han og Hungnes putta sitt andre for året. Det drar seg virkelig til i jakten på den interne topscorertittelen.

Like etterpå er Kjellemo igjennom igjen. Han prøver en lobb, som blir litt for hard, uten at det spiller noen rolle. For Eidsvold skaper intet av nevneverdigheter, og vi tar vår tredje strake seier.

Selv om vi må lære å komme oss ut av dårlige kampbilder tidligere er det både masse lærdom å ta med, og mye positivt å bygge videre på. Kred til trenerne idag for å bidra til å få oss tidsnok ut av uføre i andre omgang. Kjellemo følte han aldri fant sin plass der, og blir heller avgjørende på topp. Tolfsen og Kevin har aldri spilt sammen, men gjør en knallkamp sammen.

Selv om det er noe rufs, så slipper vi kun inn et mål igjen. Og selv om de har et trykk på oss det første kvarteret i andre omgang, skaper de ikke allverden. Vi burde nok punktert kampen i første omgang, men skaper for lite. Deilig å se gutta gå i seg selv, og ta ansvar etter utlikningen. Det kosta krefter, men da smaker også seieren bedre.

Noe som var smått komisk var inngjerdinga av banen, eller rettere sagt mangelen på inngjerding. Det var et gjerde der, men som Huuse hengte seg opp i under kampen, så manglet det en horisontal planke (eller et nett) i bunn, for å ihvertfall kunne stoppe noen baller. Resultatet var at det det blei en lang stopp i spillet hver gang det blei innkast.

Sammen med matchvinner Kjellemo ble den på forhånd fryktede kjøreturen hjem, av den hyggelige sorten. Etter tre strake seire, og som ubeseiret på hjemmebane skal statestikken virkelig få testa seg i neste kamp. Torsdag tar vi nemlig imot den nyopprykkede serielederen, Hvam, til det vi nå må få lov til å kalle et toppoppgjør i 7. divisjon.