Kampreferat: Søndre Høland - Flisbyen B 8-0 (3-0)

Gutta tok den lange veien ut til Hemnes(?), om ikke enda lengre. Lite ante vi at veien hjem skulle bli enda lengre. Etter seier 4-2 hjemme i våres, og med en god kamp mot Kløfta sist var det optimisme og tro på poeng. Dette skulle bli en kamp på våre premisser med mye ballinnehav, mot en motstander vi også slo i treningskamp før sesongen starta. Slik gikk det altså ikke.

Vi skulle tidlig oppleve at det blei alt annet enn det vi hadde forutsett. De første tjue var kanskje uten de største sjansene, men Flisbyen B fikk det ikke til å stemme. Det var nerver i alt vi foretok oss, offensivt og defensivt, og vi klarte ikke å riste den av oss. Istedenfor blei det upresise pasninger, dårlige pasningsvalg og dårlige klareringer. Ballen virket å være en varm potet i beina våre, hvor målet var og raskest mulig forære den til motstanderen. Vi var en meget takknemlig motstander denne kvelden. 

Marerittet startet et mareritt verdig. Solstad misser på en tversoverpasning sentralt, hvor Høyem er på vei opp fra sin back-posisjon. Dette etterlater rom til deres meget gode kantspiller, som blir spilt fram. Solstad prøver febrilsk å rette opp egen feil, men blir heller offer for en frekk tunnel som får han på baken. Fra froskeperspektiv ser han Søndre-spilleren komme alene med Dennis og score kontrollert. 0-1. 

Flisbyen skulle få enda en i baken før laget så ut til å våkne. Mot slutten av omgangen klarte vi å opprettholde et lite press, ved blant annet et par dødballer. Vi hadde en i stolpen etter en corner. Det var også det siste som fantes av spenning i denne kampen. Søndre økte til 3-0 før pause og hadde tilsynelatende full kontroll. Om ikke prestasjonen og resultatet var nok, reiste Kjellemo tidligere fra bondelandet, da han slo opp en skade han fikk før sommeren. 

Av få lyspunkter skal det sies at vi prøvde i starten av andre omgang. Med utgangspunkt i å vinne andre omgang klarte vi på ny å skape et trykk mot målet deres. Vi skapte ikke all verden, men vi så absolutt ikke ut som noe slakt heller. Lufta gikk nok heller ut av ballongen da Søndre punkterte kampen på deres første sjanse i andre omgang.  Deretter gikk det slag i slag, og jeg tror lystavla viste 0-8 med 20 minutter igjen å spille.

Søndre gjorde noen bytter på slutten. Og det siste kvarteret hadde vi mer ball enn i resten av kampen tilsammen. Om det var Søndre sine bytter eller at vi slapp ned skuldrene skal være uvisst. Kanskje det var en blanding. Det som er helt sikkert er at det var for sent.  Med brak-tap og kolonnekjøring blei det en enda lengre vei hjem. 

Heldigvis er det ikke noe som blir så fort historie som en fotballkamp. Og selv om karrièren til Solstad for øyeblikket er gravlagt, har ikke laget tenkt til å legge seg ned for å dø ennå. VI vet vi kan bedre enn detta, så skal vi gjøre det vi kan for å bevise det!