Kampreferat: Flisbyen B - Bjerke 2 4-3 (2-2)

I garderoben før kamp idag var det munter stemning. Kaffen var som vanlig på plass. Huuse hadde satt på  gangster-rap på anlegget. Det virket som at arbeidsuhellet mot Søndre var glemt. Først ute Hadde JR-keeper - Marius vært. Vi må aller først få takke Marius for at han stilte opp, til tross for at han var litt skadeplaga. Det skulle også vise seg at han ikke bare fortjente takk for at han stilte opp, men det kommer vi tilbake til.

Skarnes måtte kaste inn håndkleet tidligere på dagen - litt ironisk med tanke på at det for første gang ble ladet opp til gangster-rap. Dette førte til at Kevin blei flytta opp som indreløper og Høyem kom inn som høyreback. Foruten Skarnes, var også Øyvind og Kjellemo ut med skader. Tre mann som normalt figurerer i startoppstillinga. Vi stilte likevel med 15 mann, og det skulle vise seg at vi trengte samtlige, i noe som skulle bli et skikkelig fotballdrama. 

Joakim hadde fått fullmakt til å gjennomføre sine ideer i denne kampen, da trenerapparatet var ganske uenige om hvordan vi skulle angripe kampen. Den uenigheten opphørte i løpet av kampen. Planen var å gå ut med et høyt press. Hungnes som spiss i 4-5-1 skulle ligge på stopperne. Vingene skulle opp i backene og vi bak skulle låse av videre. Tanken med dette var å tvinge de til å slå langt eller få gunstige brudd høyt oppe i banen. Samtidig visste vi at Bjerke likte å spille seg ut bakfra, så vi håpte å gjøre de ukomfortable. Joakim gikk også ned sammen med Bjørnar som stopper. Dette blant annet for å tilføre fart i bakre rekker da vi skulle stå høyt. 

Kampbildet blei ikke ulikt det vi hadde håpa på. Bjerke sleit med å finne ut hvordan de skulle løse det høye presset vårt. De lange ballene kom til tider, og forsvaret fikk bedre og bedre kontroll på de utover i omgangen. Flisbyen spilte med stor ro i de bakre rekker idag. Vi klarte trille litt ball bak der de gangene det var fornuftig, uten å spille oss i vanskeligheter. Vi lyktes også godt med de lange idag. Kantene våre fikk rom, og Hungnes demonstrerte tidlig at han var raskere enn stopperne deres. 

Likevel var det Bjerke som skulle ta ledelsen. En ball blir slått inn fra siden av sekstenmeteren. Vi blir dratt mot ballen, og glemmer å fange opp motspiller på bakre. Etter at ballen enkelt blir ekspedert i mål, ropes det på offside. Men til ingen nytte. 0-1.

Byen fortsatte slik vi startet kampen, og spilte oss til innlegg fra høyre kant, samtidig som vi spilte oss til noen avslutninger fra ålreit distanse. Men siktet var fortsatt ikke fin-innstilt, samtidig som skuddene bar preg av løs-krutt.  

Bjerke derimot utnytta en sjelden feil i våre bakre rekker og snappa ballen i en meget farlig posisjon. En påfølgende pasning brakte en Bjerke-spiller alene med Marius, som lite kunne gjøre. 0-2.

Under feiringen hørte Hungnes at en Bjerke-spiller sa de skulle gå for 2-sifra. Dette kan ha vært det dummeste som blei sagt ikveld. Og det er vel ikke helt utenkelig at vedkommende angra seg. Uvisst skal det også være om det var dette som skulle tente Hungnes. For resten av kampen skulle han komme til å terrorisere Bjerkes stopperpar. 

Reduseringa starter med et innlegg fra venstrekanten vår, som blir klarert ut på 12 meter. Solstad får drømmetreff på volley, men skuddet går rett på keeper, som slår til corner. Med glimt i øyet lar ikke Joakim sjansen gå fra seg til å belære Solstad om at det lønner seg å skyte til siden. Hungnes slår corneren og den havner i føttene på Joakim. Han drar seg innover i banen og skyter lavt i nærmeste hjørne, godt til side for keeper. Reduseringen er et faktum og det blir for alvor spenning i kampen igjen. Noe som skal vare kampen ut. Det blir vel heller ikke den siste avslutnings-leksjonen som kommer fra den kanten. 1-2.

                                                   

                                            Selv fra stopperplass slutter ikke denne mannen å score mål.

Nå hadde Byen fått blod på tann. Et hardtarbeidende Flisbyen-lag skulle også få lønn for strevet i form av en utlikning før pause. 

Vi vinner ballen på egen banehalvdel og Høyem driver framover. Han oppfatter at Hungnes har et stort bakrom. Pasningen hans er god, og Hungnes setter avgårde i fullt firsprang.  Keeper er på vei ut, men med minst mulig margin evner Hungnes å komme først, og ballen triller inn i det tomme buret. Scoringen koster sitt, da keeperen gjør et forsøk på å nå ballen. Hungnes selv beskriver det som at han blei slakta, og han var ihvertfall nødt til å ta telling. Heldigvis kom han seg på beina igjen, og klarte fullføre kampen. 2-2

I pausen handla det meste om at vi måtte fortsette med det vi leverte i første omgang. At det ikke var rom for å sleppe seg ned. Det var en godt fornøyd gjeng.

I andre omgang skulle moralen vår nok engang settes på prøve. Vi starter omgangen ganske svakt, og de første 15 var vår svakeste periode i kampen. Vi sleit med å være like samla i det høye presset. Dette resulterte i at vi blei litt lavere, noe som ga Bjerke spillerom. Da var de gode, og vi fikk stort sett nok med å slå unna. Dette klarte vi heldigvis å justere, og muligens spilte 2-3 målet en rolle i dette.

En Bjerke-spiller blir spilt alene med Marius. Vår keeper kommer ut og er tilsynelatende først på ballen, før han også tar mann. Dommeren derimot er bestemt, og peker på straffemerket. Nok engang til protester fra de hvite, men til ingen nytte. Deres straffeskytter gjør ingen feil fra krittmerket. 2-3. 

Opphentinga til 2-2 var fantastisk. Likevel overgikk de siste 20-25 minuttene alt. Kampen endra karakter, og Flisbyen viste at de ikke var klare til å gi opp. Tvertimot tok vi over initiativet i kampen - ihvertfall hva angikk å skape sjanser. Hvor gutta henta energien fra vet jeg ikke. Men jeg er overbevist om at det lå mer vilje enn kondisjonstrening bak. Og ikke bare vilje, men dyktighet også. Fra bakerst i banen hvor vi igjen fikk stålkontroll, til framover hvor vi orka å ta tunge løp om og om igjen. 

Blant annet hadde vi en kjempe-kontring ved Hungnes og Joakim. Sistnevnte slår ut til Hungnes og setter fart på. Joakim får tilbake ballen i bakrommet og er alene med keeper. Keeper stod i veien for skuddet og utligningen denne ganen, men Byen ga seg ikke. 

Jeg vil påstå at det var god underholdningsverdi for den objektive fotballelsker. Ikke at det var så mange av de tilstede, om noen i det hele tatt. Til gjengjeld var det gledelig at flere Flisbyen-patrioter hadde prioritert å få med seg hjemmekamp en mandagskveld. Skadde b-lags spillere, andre spillere i klubben og noen venner av Byen var tilstede. Det satte vi pris på! 

Og til slutt skulle laget få belønning, og de frammøtte noe å glede seg over igjen. Joakim finner Hungnes på topp, med en pasning mellom stopperne deres. Hungnes som gjorde som han ville idag, drar av nærmeste stopper og skyter. Til tross for at høyrefoten er hans svakeste er skuddet hardt nok, og godt plassert. 3-3.

På slutten skjedde det mye. Først måtte Chris, og så Tolfsen, ut med skader etter tøffe sammenstøt. Chris etter kollisjon med egen spiller i jakt på en ball-erobring. På en dag hvor alle hadde samme innstilling, preget aldri byttene oss negativt. Det kom alltid inn en ny mann som var beredt på å gjøre jobben, om dog med ulike kvaliteter, så alltid med samme innsats. Vi fortsatte  å kjempe for et vinnermål. Utligningen førte også til at Bjerke tok større sjanser framover, og det lå til rette for en helt åpen kamp da klokka dro seg over 80 spilte minutter. 

Så får vi frispark et stykke inn på egen banehalvdel. Huuse, med krampetendenser i begge beina, gjør seg klar til å slå den lange. Den skal inn mot boks og hvor det skal kriges. . Serven er presis. Solstad vinner duellen sin, og stusser bakover. Der starter Hungnes. Han jager og forstyrrer forsvareren deres.  Og selv om han er først på ballen,  går klareringen i beinet til Hungnes og nede ved stolperoten. Flisbyen tar ledelsen for første gang i kampen, med få minutter igjen på klokka. 4-3!!!

                                                 

                             Hungnes, med sitt hat-trick, ble kåret til banens beste av Flisbyens egne spillere 

Det som skjedde etter scoringen er nok et ganske klassisk scenario i fotball på alle nivåer. Et lag blir i overkant ivrig etter å forsvare en ett-måls ledelse. Og motstanderen desperat etter å utligne. De flytta opp flere folk, spilte på høyere risiko, og skapte et par store sjanser. Her kommer den andre takken til Marius inn i bildet, som kampreferatet ble innledet med. Han leverte et par kjemperedningen som berget oss seieren. Blant annet da en Bjerke-spiller kom igjennom, var han tidlig ute, gjorde seg stor, var uredd og viktigst av alt - reddet. Takk Marius!

I sluttminuttene var laget mest opptatt av å få kula så langt unna eget mål som overhodet mulig. Jeg har aldri vært med på  å måtte hente så mange baller etter en kamp før. De lå langt borte, og i alle mulige retninger. Men det var det fullstendig verdt, det var faktisk lystbetont. For jeg kan heller ikke minnes at jeg har verdsatt et reint spark på ballen, i form av en klarering, slik jeg gjorde på slutten av denne kampen. Det var rett og slett nydelig. Kanskje var det fordi klareringene viste hvor sårt vi alle ønsket denne seieren, og nerven som var forbundet med å kunne miste den. Da ble hver klarering en liten seier, på veien mot den store seieren. 

Da sluttsignalet omsider lød, var det slitne, mørbanka, men lykkelige karer i hvitt som kunne slippe jubelen løs. Vi var vel omtrent like opptatt av å takke hverandre, som å takke motstanderen for kampen. I god Flisbyen-ånd gjorde vi selvfølgelig det siste også.

Det er kamper som dette det er deilig å vinne. En kamp hvor man er nødt til å skvise ut det ytterste - og kanskje enda litt til. En kamp hvor samtlige presterer og bidrar positivt. Hvor vi jobber for hverandre, og er lojale mot rollene våre i systemet. En kamp hvor moral og tro blir satt på prøve - flere ganger - uten at den knekkes. En kamp som ikke bare viser potensialet vårt, men at vi faktisk er i stand til å realisere det i kamp, mot en god motstander. En seier som ikke hadde vært mulig om vi ikke hadde fungert som et lag. 

Det var en opplevelse det var herlig å dele med dere! Takk!