Flisbyen - Hauerseter 0-5 (0-2)

Noen dager er helsvarte i fotballen. Møtet med Hauerseter kunne ikke vært hardere krasjlanding om vi så hadde tatt paraglider fra triumfen i Blystadlia og brast gjennom taket på tribunetaket på Åråsen. Huff. 

I dag var forskjellene store. Da tenker vi ikke på at Hauerseter faktisk har eget «vi ankommer til kamp»-tøy, har uttalt målsetning om at kun opprykk er godt nok, eller at de har 2-3 treningsøkter mer enn oss per uke! Vel, det siste «kan» ha hatt betydning. 

Vi er bare ikke mentalt skrudd på som Hauerseter, og da er det vanskelig å hamle opp med kloke hoder fra øvre Romerike. For selv om tempoet er langt i fra skremmende, og vi har både tid og rom, så klarer vi aldri å ryste divisjones mest ambisiøse lag, og gjør i det hele tatt besøket til en trivelig affære for dem. To raske bakover i førsteomgang kommer som to raske kakk i pæra fordi vi er på hæla, og reagerer sekundet for sent i flere situasjoner på rad. Målene er faktisk av en sånn karakter at gutta fra Eidsvold-land må ha tenkt at «dét der var litt for lett, vel?». Og det er riktig. Løp følges ikke, folk får stå umarkert, og da blir det bare pynt at Morten Larsen leverer klasseredninger og holder gjestenes ledelse nede til bare to mål. 

Pausepraten hjelper. «Hvorfor speller vi ikke mer ball?» «Hvor faen er bevegelsene våre?» «Hvorfor så tafatt?» Spørsmålene møtes med nye krav til hverandre, og klare avtaler. Vi er bedre enn dét vi har vist, og fullt på høyde med Hauerseter hvis vi hever oss til nivået som bor i laget. Den bekreftelsen får vi raskt, for faktisk er vi det beste laget etter hvilen! Men, dette er ikke dagen. Et billig offsidemål mot spillets gang trekker nisselua helt ned, og ødelegger given i laget. Og vondt blir til verre bare sekunder senere. Til tross for at vi sammenlagt sikkert er 180 år eldre enn Hauerseter ser vi ut som juniorspillere etter eget avspark, og byr gjestene på 4-0.

Lyset er gått. Løpeøkt, dueller og håp om lærdom er hva det handler om for Hesta i denne kampen. Et frispark som passende nok går via egen mur - rettere sagt trynet til Andreas Sannerud - og i mål til 5-0 forandrer lite av dommen etter match: I dag holdt vi ikke avtaler. I dag evnet vi ikke gjennomføre planen vår. I dag fortjente vi alle en ball i trynet.