I årets siste kamp tok Flisbyen B den korte turen over elva og opp til Sandbekken for å gjeste det som allerede var seriemester Løvenstad. Vi benytter anledningen til å gratulere ung-gutta på Løvenstad med en velfortjent førsteplass og opprykk. Oppladningen til kampen bar også preg av deres prestasjon da Flisbyens oppvarming på kort varsel ble kortet ned med 10 minutter i anledning prisutdeling til Løvenstad fra kretsen. Vi hadde et lite håp om å få være med på bildene som ble tatt, men dyktige grafikere klarte fjerne alt som tydeligvis ikke hørte med. Neste år får vi i verste fall gjøre som c-laget og kjøpe vår egen pokal, og ta våre egne bilder!

                                                                     Laget og troppen vi stilte med.

Med bakgrunn i et sviende 0-8 tap i vårsesongen valgte vi starte i en lav 4-4-2-formasjon. Med 2 kjappføtter på topp. Vi var heldige og fikk låne Kristoffer fra jr-laget, da vi hadde litt stopper-manko. Dennis valgte også å starte på benken og slippe til Kristian, som virkelig har funnet formen i år. Med han og Dennis har vi to gode keepere og det er langt ifra deres feil at vi ikke kom høyere på tabellen. 

Kampen starte med mye ball for Løvenstad, noe som skulle gjelde kampen ut. Vi ventet stort sett på egen banehalvdel og prøvde å nekte de innpass i de farligste rommene. Vi var på forhånd klar over at de hadde en rask venstrekant, men det tok dessverre ikke lang tid før han viste seg fram. Han kom seg fri på sida si og fik slått perfekt inn foran kassa, der det kommer en Løvenstad-spiller inn fra motsatt side og får verdens enkleste jobb med å sette ballen i mål. 0-1. 

Det skulle imidlertid ikke bli noen reprise av nedsablinga i første møte. Ikke lang tid etterpå vinner Solstad ballen gunstig på midten.  Med et gedigent bakrom starter både Hungens og Joakim på hver sin side. Solstad trer igjennom Joakim med en stikker, og den gamle ringreven viser at det fortsatt er fart i kroppen. Han parkerer stopperen deres og kommer på ballen før keeper. På første touch setter han ballen i nota og lagene er like langt. 1-1 og en vitamininnsprøytning for de hvite. 

                                                   

                                 Assistenttrener Joakim ble vår toppscorer, og var kun et par mål                                                                                                      unna å bli toppscorer i 7. divisjon.

Selv om det denne gangen blei langt jevnere resultatmessig var det fortsatt ingen tvil om at Løvenstad var et bedre lag. Vi blei trykt tilbake og var avhengige av mange gode involveringer av forsvaret vårt, samt et par spektakulære redninger av Kristian, for å holde Løvenstad unna. Kristian pådro dessverre en skade i første omgang, som gjorde at laglederen noe motvillig måtte i aksjon.  Det var synd for Kristian og synd for laget, da han hadde kommet veldig godt igang. Heldigvis har vi to gode keepere. 

Dennis sin skepsis til å gå ut på matta var ikke ubegrunnet og han skulle få nok å henge fingrene i. Det starta med at Beer havna i en mølje-situasjon på vår høyreside. Mange mann var involvert, og mye kraft og innsats ble lagt i forsøket på å erobre og ta kontroll over ballen. Dette endte med at dommeren blåste frispark til Løvenstad, skrått utenfor vår sekstenmeter. Som tidligere Løvenstad gutt fra en tidligere generasjon gikk det en kule varmt for Beer. Det som kan karakteriseres som "verdens snilleste gutt" havnet i håndgemeng. Håndgemeng er ikke noe uvanlig fenomen på Skjetten, og Skarnes oppfattet således raskt hva som skjedde og kom til unnsetning. Han trakk Beer unna noe som egentlig var en ganske udramatisk situasjon.  Frisparket blir slått på mål, og med mye folk mellom ball og keeper sniker den seg inn. 1-2. 

                                                

                                       Espen Beer havnet i uskyldig håndgemeng forut for 1-2 målet.

Etter at Løvenstad på ny gikk opp i ledelsen handlet det meste om dem. Vi sleit med å få brukt farta vi hadde på topp, da klareringene og pasningene sjeldent var lange nok. Løvenstad gikk opp i både 1-3 og 1-4, blant annet på et korrekt idømt straffespark. 

Mot slutten av omgangen får vi en corner. Løvenstad stanger unna, men Solstad er først på andreballen. Kjellemo, som slo corneren, har kommet seg ut fra offiside-posisjon og viser at han vil ha ballen mellom "back og stopper".  Han får tid til å kikke opp og "chipper" ballen til doffen (Kristoffer). Doffen kliner til, men presser ballen ned og skyter nesten hull i keeperen deres. En deilig redusering til 2-4. 

                                                 

                                  "Doffen" spilte en god kamp og scoret i sin første kamp for Flisbyen B

I pausen er det ikke så mye å si. Vi gir det vi har og er tålelig fornøyde med kampen sålangt, da vi erkjenner at vi møter et bedre lag. Gledelig var det at vi har scora to mål og har skapt litt, mot et lag vi vel ikke skapte en kvalifisert målsjanse mot på vårparten. 

I andre omgang dukker Hawaii-fotballen opp igjen. Det blir tidvis lite spill igjennom midtbanen fra begge lag. Øyvind, som var en bauta bak i vårsesongen, har vært skadeplaga på høsten og så seg nødt til å kaste inn håndkleet utover i andre omgang. Løvenstad skaper noe, men det gjør jammen meg vi også. Vår eneste scoring i andre omgang kommer etter at kapteinen vår, Kevin, vinner ballen veldig høyt. Ballen ramler ned hos Hungnes som er presis i avslutningen og hamrer inn vårt tredje. 

Løvenstad scorer 3 i andre omgang og kampen blei spennende igjen. Likefullt er det positive ting og ta med seg i sesongavslutningen. Dennis får også sin straffe-revansj da han redder et straffespark fra deres topp-scorer i andre omgang.  Samtidig får vi nok en gang en bekreftelse på at vi har ting å jobbe med fram mot neste sesong, om livet i 7. divisjon skal bli litt lystigere enn hva det var i år. Ihvertfall resultatmessig. :) 

Det hører også med til kampreferatet at Kjellemo, som til å være Kjellemo også har vært "verdens snilleste gutt" i år, blei utvist etter kampslutt. Hovedpersonen selv beskriver hendelsen som at han takket dommeren for kampen og sindig uttrykte at "dette var ikke bra". Dette resulterte i hans andre gule for dagen, og karantene i første seriekamp neste år. Dette virket noe strengt og unødvendig fra dommers side, uten at vi skal lage noe spetakkel ut av det. 

                  Det blei både assist, og et noe strengt rødt kort, på mannen som prioriterte lagkamerater og                                                                         sesongavslutning, framfor dessert i barnedåp. 

Som hovedtrener for Flisbyen B vil jeg takke gutta for sesongen. Vi er en godt voksen, og litt røslig gjeng. Ihvertfall i seniorfotball-sammenheng. Dette merkes på kondisjonen og treningsoppmøte dagen etter kamp. Likefullt har treningsoppmøte bedret seg på høsten - det er gledelig. VI har klart å stille både lag og tropp til hver kamp - det er gledelig. Vi har fått låne keeper og stopper fra jr-laget i et par tilfeller - det takker vi for. Vi samarbeider med de andre Flsibyen-lagene for å kunne ha best mulige treninger for alle. Det skaper forutsigbarhet i trenings-hverdagen. 

Vi har hatt vår del motgang i form av resultater i år, det er det ikke til å legge skjul på. Så får vi sammen evaluere hva som må endres, om vi ønsker å prestere bedre neste år. For selv om vi ikke blir noe yngre er det et stort potensiale i spillergruppa. Ihvertfall større enn det som har blitt vist i år. Jeg håper samtlige fortsetter og vil være en del av "neste år". Jeg, personlig, setter stor pris på å være en del av Flisbyen B. Per idag har jeg vanskelig å se for meg et (godt) liv uten. det tilfører noe viktig til livet mitt. Ikke bare selve treninga og fotballen, men kameratskapet, fellesskapet og tilhørigheten. Som Høyem så kort og konsist oppsummerte det etter årets beste kamp, mot Bjerke 2 (4-3): "Takk!". Takk til alle som er en del av klubben. Og en spesiell takk til alle som er en del av Flisbyen B. 

                                                     

                                                                          Hovedtrener, Flisbyen B.

Vi tok imot laget fra grunnlovsbygda hjemme på kunstgresset vårt i skikkelig høstvær. Regn, grått og kjølig. Været skremte imidlertid ikke bort alle, da et knippe Flisbyen-jenter, og noen skadde Flisbyen-karer, overvar det som skulle bli en jevn batalje. Eidsvold 2 stilte med et tilnærmet jr-lag, bortsett fra et par ringrever på topp. Flisbyen stilte med følgende lag: (Pluss Øyvind som ubenytta, småskada superreserve)

Vi trøkket til fra start, vant dueller og tok initiativet fra start. Det tok heller ikke lang tid før vi fikk lønn for strevet. Vi spiller oss opp på venstre sida, hvor Huuse finner Jalal. Inne i seksten møter Hungnes og får ballen. Han kjører karusell med et par mann, før han uselvisk finner Iqbal, som har kommet inn fra motsatt. Iqbal nøler ikke, men klemmer til på direkte og får et godt treff. Fra 10-12 meter suser ballen i nettet og gir byen en drømmeåpning. 1-0.

                                                     

                        Iqbal ga byen ledelsen 1-0 etter et flott oppbygd angrep og en god avslutning.

Men hvor lenge var Adam i paradis? -Knapt en minutt. Eidsvold svarte umiddelbart. Vi blei et enkelt offer for enkel fotball. En lang ball opp på ene spissen deres, som stusser pent i bakrom. Vi faller ikke tidlig nok av og den andre spissen er igjennom. Alene med Kristian gjør han ingen feil og det er balanse i regnskapet igjen.1-1.

Dette var stort sett slik Eidsvold angrep resten av kampen. Samtidig som de hadde en god og rask venstrekant. Offensivt hadde vi ganske store rom å boltre oss i. Vi fikk spille oss ut bakfra stort sett hver gang, uten nevneverdig press. Eidvold var derimot gode til å forsvare seg på den siste tredjedelen og det er jo som kjent der målet står. Hos oss var det derimot alle mann til pumpene hver gang den lange kom. Og selv om Tolfsen kom ned for å hjelpe stopperne var tankspissen deres vanskelig å få has på. 

Forskjellen på dyktighet på de siste tredjedelene gjorde at Eidsvold gikk til pause med en 3-1 ledelse. Dette opplevdes frustrerende, da vi følte vi ihvertfall burde være fullt på høyde med de. Urettferdig var det dog ikke. Vi flyttet ned Joakim som stopper i pausen, for å tilføre fart og duellstyrke, som forhåpentligvis kunne gi oss bedre kontroll på spissparet deres. 

Vi kjørte på fra start i andre omgang også. Og som i første skulle vi få en tidlig scoring. Vi vinner en corner, som Hungnes slår på første. Ballen seiler over hodet på Solstad, og inn i en uheldig EIdsvold-spiller som lager selvmål. Litt flaks, men viktig for kampen. 2-3.

                                                            

                                                              Hungnes stod for alle assistene idag (3).

Vi fik litt bedre kontroll defensivt. Likevel hadde Eidsvold noen store sjanser i andre omgang  også. En tvilsom annullering for offside, og noen gode involveringer av Kristian, holde oss inne i kampen. Vi sleit også i andre omgang med å skape store sjanser. Og det måtte nok en Hungnes-corner til for at vi skulle finne nettmaskene. Men denne gangen var ikke flaks en faktor.

Corneren slås mot første stolpe. Der venter mål-sniken Høyem. Med et akrobatisk saksespark, fra en av banens tyngste aktører, utlikner han for byen. Hvordan han klarte å oppheve tyngdekraften i det gitte tidsrom er uvisst. At han i det hele tatt prøvde kan anses som galskap. Men så var det kanskje litt galskap som måtte til også.3-3

                                                 

                     Vi gratulerer Høyem med 30-årsdagen (09.09) og takker for den spektakulære scoringen. 

Byen kjørte på helt til "the bitter end", men på tross av noen fine kombinasjoner på begge kantene, blei vi litt for tannløse. Eidsvold fikk en stor sjanse på slutten, men Kristian var tidlig ute og gjorde seg stor, og sikra således et poeng for byen. 

Uavgjort føles ikke så ille etter å ha ligget under 1-3, da vi spiller oss litt opp i andre omgang. Vi spilte noen jevne kamper på våren, hvor alt endte med tap. I høst har tapt på tampen mot Kløfta, vinni på slutten mot Bjerke og nå spilt uavgjort mot Eidsvold. Det må kunne sies å være framgang.

På mandag venter Åkrene borte. Vi satser på å ta våre første bortepoeng på potet-jordet deres. Det skal ihvertfall ikke stå på motivasjonen! 

PS: Spillerne kåret disse 4 til de hvites beste i kampen:

                   

Det var duket for bortekamp mot tabelltoer Borgen. Mange poeng og plasser skilte lagene på tabellen, men det var en optimistisk gjeng som tok turen til Nordkisa stadion. Thrilleren mot Bjerke 2 i forrige kamp, som endte med seier, hadde gitt oss selvtillit. Vi hadde planlagt å gå ut med det samme høye presset i et forsøk på å stresse motstanderen og få gunstige brudd. 

Med lite nytt på agendaen var vi rekordtidlig ute av garderoben, og fikk god tid til å varme opp gamle skrotter. Kun minutter før kampstart kom det en skikkelig byge og de hvite Flisbyen-draktene satt som klistra til øl-mager, og litt mindre øl-mager. Søkkvåte var vi intetanende om at den virkelige kalddusjen ennå var i vente. Borgen tok avspark, og før en hvit skulle få kjenne på dagens matchball, lå den i nettet. En lang ball fra sentralt i banen blei slått i bakrom på vingen deres. Vi falt ikke av tidlig nok, og han fikk skjære inn mot mål. For så å slå 45 grader ut til en umarkert Borgen-spiller. 0-1.

Lite stemte for Byen den første halvtimen. Presset vårt var ikke samla nok og vi ga bort rom på midtbanen, som de koste seg med. Vi falt ned og blei lave, men selv ikke da klarte vi å være tett nok oppi motspiller. Vi blei løpende mye unødvendig, da kollektivet feilet. Etter halvtimen spilt viste lys-tavla 4-0 til Borgen. 

Nok engang skal gutta ha ære for at de ikke gir opp. Det siste kvarteret hever vi oss, og begynner ha litt ball i laget. Lengst framme var det tunge arbeidsvilkår, da midtbanen sleit med å komme etter. Lengst framme gjorde Hungnes en god jobb med å holde i kula, og ta med seg vingene. Vi jobbet oss lengre opp i banen og fikk noen død-baller. 

Fire minutter før pause fikk vi et lite plaster på såret. Vi får frispark sentralt inne på deres banehalvdel. Tolfsen slår mot bakre, der Joakim har tatt turen opp fra midtstopper-plass. Han Svever høyt, og klarer styre kula i motsatt hjørne. 1-4.

I pausen handlet det om å fortsette der vi slapp. Håpet om å komme inn i kampen igjen var ikke helt borte, men vi måtte uansett vinne andre omgangen, så det blei målet. 

Håpet om å kjempe oss inn i kampen igjen brast i løpet av fem minutter. Da hadde Borgen vært frampå på to død-baller. hvor vi var alt for passive. 1-6.

Bortsett fra disse scoringene leverer vi en god andre omgang. Huuse og Kevin fikk god kontroll på vingene deres, som herja i første halvdel av førsteomgang. Likeså hadde Joakim og Bjørnar kontroll sentralt bak, og Anders viste at han er i form, da han kom inn på stopperplass. Kristian og Dennis spilte hver sin omgang i mål, og ingen av de kan klandres nevneverdig for baklengsmåla. 

Med tjue minutter igjen på klokka skulle Flisbyen få nok et trøstemål. Nok engang på død-ball, nok engang på hodet, og nok engang Joakim. 2-6.

Tre minutter seinere viser samme mann at han ikke bare er god på hodet. Fra egen banehalvdel setter han fart med ballen. Selv sier han at han forserte og dro av 5-6 mann. Han kom seg ihvertfall innenfor sekstenmeteren, med litt skrå vinkel til mål. Det gjorde ingenting da avslutninga var hard og godt plassert. 3-6.

                                          

                                     Med sitt hat-trick ble Joakim kåret til vår beste av spillerne.

Den siste delen av kampen blei det litt texas. Vi risikerte litt mer for å få enda en scoring, noe som også ga Borgen et par feite muligheter.  Flere scoringer blei det ikke, og det endte med en velfortjent seier til Borgen. Vi meldte oss ikke på i kampen før den var avgjort. Likevel skal gutta ha kred for å fullføre og levere 60 minutter med fotball vi kan være bekjent av.   

Kampreferat Rælingen FK – Flisbyen BK  3-3  (1-1)

Tirsdag 29.08.17 tok vi turen til Rælingen for å møte serielederen og årets storfavoritt til å ta hjem kretsmesterskapet i årets 5. divisjon. Vi sto med 12 poeng og lå på en 9. plass før oppgjøret mens Rælingen selvfølgelig tronet øverst og kun hadde gitt fra seg poeng i to kamper tidligere i år.

Vi stilte med en slagkraftig gjeng, få i tallet men allikevel konkurransedyktige.

PC voktet buret, Steinlein, Even, Rydje og Østnes dannet backfireren. Halstensen, Henrik og Maggi på midtbanen, mens Sannerud, Guse og Pat startet på topp. På benken hadde vi Kvifte og sportslig leder Andre Myrvang.

Kampen starter jevnt og vi klarer å krige Rælingen litt ut av stilen, RFK har riktignok mest ball og styrer spillet, men vi er så absolutt med i kampen og skaper også noen farligheter gjennom noen gode langskudd og kontringer. Men som så mange ganger før denne sesongen får vi en midt i trynet. Vi kommer på etterskudd ved enkelte anledninger og gir bort noen unødvendige frispark i farlig posisjon, som til slutt straffer seg. Ballen blir svingt inn i feltet, ingen kommer på ballen, men keeper blir satt ut av all bevegelsen foran ball og kula finner veien til nettmaskene. 1-0 til hjemmelaget. Da tenker nok mange at dette skal bli en fin dag på jobben for RFK, men Hesta gir seg ikke. Rett før hvilen slår vi kontra, en lang ball ut på Pat som slår et innlegg inn til Maggi som får til en ålreit avslutning som keeper ikke klarer å holde. Guse kjemper en innbitt kamp om andreball med keeper og vinner den duellen, da er Maggi frempå igjen og skaller inn 1-1 som er det siste som skjer før vi går til pause. En deilig avslutning på omgangen.

I pausen blir vi enige om å fortsette akkurat som i første omgang, presse med hele laget når vi presser, å falle og komprimere når vi legger oss bak på.

Andre omgang både starter, og utarter seg veldig likt som første omgang, RFK styrer mye av spillet, men vi henger så absolutt med og føler at vi har god kontroll. Men så etter 60 minutter mister vi all kontroll. Rælingen utnytter at vi er i ubalanse og skjærer gjennom hele laget før de enkelt setter 2-1 alene med PC. Men denne kvelden i Rælingen hadde ikke Hesta tenk å gi opp. Vi får et billig frispart i meget god posisjon, og billig eller ei, Halstensen skritter opp og dunker ballen i kassa fra 20 meter. 2-2 og det er kun 12 minutter igjen av matchen! Vi fortsetter og plage Rælingen i de neste minuttene og de kjenner nok litt på presset av å ikke skulle ta tre poeng mot Byen.

Med to minutter igjen på klokka skal RFK få ennå mer å stresse over. Kvifte som har kommet inn på backen skal slå frispark fra meget skrått hold og ca. 25 meter. Keeper forventer selvfølgelig et innlegg, som alle andre også gjør. Men Kvifte har andre planer og skrur likeså godt ballen i krysset bak en forfjamset keeper. 2-3 til Byen med to minutter igjen på klokka! Kan dette gå da? Rælingen kaster alt og alle fremover presser oss godt inn i egen 16-meter, og på overtid av overtiden kommer også utligningen. Det er det absolutt siste som skjer i kampen, vi rekker kun å ta avspark før dommer sier at nok er nok.

Det er SÅ bittert at tre poeng ryker på overtid av overtiden, vi kjempet med alt vi hadde og vi kjempet også godt. Dessverre holder det ikke helt inn, men allikevel mener jeg dette kanskje er årsbeste for Hesta. Uten Byen briller kan man heller ikke nekte for at RFK også fortjente poeng i denne kampen, så alt i alt er U greit.

Vi kan gå med hevet hode i en uke til og forlenger ubeseiret rekken til 3 kamper nå.

Neste uke møter vi høstens store formlag Sørumsand, det kommer til å bli en utrolig tøff kamp hvor vi nok engang er nødt til å gå i krigen. Kom og støtt oss, vi trenger dere alle mann alle.

Forza Byen!!

Lørdag 16. september braker det løs igjen med en av høstens feteste hendelser.
Flisbyen Rock City på Martins Pub.  Vi håper så mange av våres kamerater tar turen denne kvelden. 

Vi har i år gleden av å presentere: 
- Sorgen
- Gjenskinn
- SuperMonkey
- Hole in the Sky
- Cathrine Bjørlo
- Stian Strømling

Cc: 100,-  ID 20 år 

Vel møtt!

I garderoben før kamp idag var det munter stemning. Kaffen var som vanlig på plass. Huuse hadde satt på  gangster-rap på anlegget. Det virket som at arbeidsuhellet mot Søndre var glemt. Først ute Hadde JR-keeper - Marius vært. Vi må aller først få takke Marius for at han stilte opp, til tross for at han var litt skadeplaga. Det skulle også vise seg at han ikke bare fortjente takk for at han stilte opp, men det kommer vi tilbake til.

Skarnes måtte kaste inn håndkleet tidligere på dagen - litt ironisk med tanke på at det for første gang ble ladet opp til gangster-rap. Dette førte til at Kevin blei flytta opp som indreløper og Høyem kom inn som høyreback. Foruten Skarnes, var også Øyvind og Kjellemo ut med skader. Tre mann som normalt figurerer i startoppstillinga. Vi stilte likevel med 15 mann, og det skulle vise seg at vi trengte samtlige, i noe som skulle bli et skikkelig fotballdrama. 

Joakim hadde fått fullmakt til å gjennomføre sine ideer i denne kampen, da trenerapparatet var ganske uenige om hvordan vi skulle angripe kampen. Den uenigheten opphørte i løpet av kampen. Planen var å gå ut med et høyt press. Hungnes som spiss i 4-5-1 skulle ligge på stopperne. Vingene skulle opp i backene og vi bak skulle låse av videre. Tanken med dette var å tvinge de til å slå langt eller få gunstige brudd høyt oppe i banen. Samtidig visste vi at Bjerke likte å spille seg ut bakfra, så vi håpte å gjøre de ukomfortable. Joakim gikk også ned sammen med Bjørnar som stopper. Dette blant annet for å tilføre fart i bakre rekker da vi skulle stå høyt. 

Kampbildet blei ikke ulikt det vi hadde håpa på. Bjerke sleit med å finne ut hvordan de skulle løse det høye presset vårt. De lange ballene kom til tider, og forsvaret fikk bedre og bedre kontroll på de utover i omgangen. Flisbyen spilte med stor ro i de bakre rekker idag. Vi klarte trille litt ball bak der de gangene det var fornuftig, uten å spille oss i vanskeligheter. Vi lyktes også godt med de lange idag. Kantene våre fikk rom, og Hungnes demonstrerte tidlig at han var raskere enn stopperne deres. 

Likevel var det Bjerke som skulle ta ledelsen. En ball blir slått inn fra siden av sekstenmeteren. Vi blir dratt mot ballen, og glemmer å fange opp motspiller på bakre. Etter at ballen enkelt blir ekspedert i mål, ropes det på offside. Men til ingen nytte. 0-1.

Byen fortsatte slik vi startet kampen, og spilte oss til innlegg fra høyre kant, samtidig som vi spilte oss til noen avslutninger fra ålreit distanse. Men siktet var fortsatt ikke fin-innstilt, samtidig som skuddene bar preg av løs-krutt.  

Bjerke derimot utnytta en sjelden feil i våre bakre rekker og snappa ballen i en meget farlig posisjon. En påfølgende pasning brakte en Bjerke-spiller alene med Marius, som lite kunne gjøre. 0-2.

Under feiringen hørte Hungnes at en Bjerke-spiller sa de skulle gå for 2-sifra. Dette kan ha vært det dummeste som blei sagt ikveld. Og det er vel ikke helt utenkelig at vedkommende angra seg. Uvisst skal det også være om det var dette som skulle tente Hungnes. For resten av kampen skulle han komme til å terrorisere Bjerkes stopperpar. 

Reduseringa starter med et innlegg fra venstrekanten vår, som blir klarert ut på 12 meter. Solstad får drømmetreff på volley, men skuddet går rett på keeper, som slår til corner. Med glimt i øyet lar ikke Joakim sjansen gå fra seg til å belære Solstad om at det lønner seg å skyte til siden. Hungnes slår corneren og den havner i føttene på Joakim. Han drar seg innover i banen og skyter lavt i nærmeste hjørne, godt til side for keeper. Reduseringen er et faktum og det blir for alvor spenning i kampen igjen. Noe som skal vare kampen ut. Det blir vel heller ikke den siste avslutnings-leksjonen som kommer fra den kanten. 1-2.

                                                   

                                            Selv fra stopperplass slutter ikke denne mannen å score mål.

Nå hadde Byen fått blod på tann. Et hardtarbeidende Flisbyen-lag skulle også få lønn for strevet i form av en utlikning før pause. 

Vi vinner ballen på egen banehalvdel og Høyem driver framover. Han oppfatter at Hungnes har et stort bakrom. Pasningen hans er god, og Hungnes setter avgårde i fullt firsprang.  Keeper er på vei ut, men med minst mulig margin evner Hungnes å komme først, og ballen triller inn i det tomme buret. Scoringen koster sitt, da keeperen gjør et forsøk på å nå ballen. Hungnes selv beskriver det som at han blei slakta, og han var ihvertfall nødt til å ta telling. Heldigvis kom han seg på beina igjen, og klarte fullføre kampen. 2-2

I pausen handla det meste om at vi måtte fortsette med det vi leverte i første omgang. At det ikke var rom for å sleppe seg ned. Det var en godt fornøyd gjeng.

I andre omgang skulle moralen vår nok engang settes på prøve. Vi starter omgangen ganske svakt, og de første 15 var vår svakeste periode i kampen. Vi sleit med å være like samla i det høye presset. Dette resulterte i at vi blei litt lavere, noe som ga Bjerke spillerom. Da var de gode, og vi fikk stort sett nok med å slå unna. Dette klarte vi heldigvis å justere, og muligens spilte 2-3 målet en rolle i dette.

En Bjerke-spiller blir spilt alene med Marius. Vår keeper kommer ut og er tilsynelatende først på ballen, før han også tar mann. Dommeren derimot er bestemt, og peker på straffemerket. Nok engang til protester fra de hvite, men til ingen nytte. Deres straffeskytter gjør ingen feil fra krittmerket. 2-3. 

Opphentinga til 2-2 var fantastisk. Likevel overgikk de siste 20-25 minuttene alt. Kampen endra karakter, og Flisbyen viste at de ikke var klare til å gi opp. Tvertimot tok vi over initiativet i kampen - ihvertfall hva angikk å skape sjanser. Hvor gutta henta energien fra vet jeg ikke. Men jeg er overbevist om at det lå mer vilje enn kondisjonstrening bak. Og ikke bare vilje, men dyktighet også. Fra bakerst i banen hvor vi igjen fikk stålkontroll, til framover hvor vi orka å ta tunge løp om og om igjen. 

Blant annet hadde vi en kjempe-kontring ved Hungnes og Joakim. Sistnevnte slår ut til Hungnes og setter fart på. Joakim får tilbake ballen i bakrommet og er alene med keeper. Keeper stod i veien for skuddet og utligningen denne ganen, men Byen ga seg ikke. 

Jeg vil påstå at det var god underholdningsverdi for den objektive fotballelsker. Ikke at det var så mange av de tilstede, om noen i det hele tatt. Til gjengjeld var det gledelig at flere Flisbyen-patrioter hadde prioritert å få med seg hjemmekamp en mandagskveld. Skadde b-lags spillere, andre spillere i klubben og noen venner av Byen var tilstede. Det satte vi pris på! 

Og til slutt skulle laget få belønning, og de frammøtte noe å glede seg over igjen. Joakim finner Hungnes på topp, med en pasning mellom stopperne deres. Hungnes som gjorde som han ville idag, drar av nærmeste stopper og skyter. Til tross for at høyrefoten er hans svakeste er skuddet hardt nok, og godt plassert. 3-3.

På slutten skjedde det mye. Først måtte Chris, og så Tolfsen, ut med skader etter tøffe sammenstøt. Chris etter kollisjon med egen spiller i jakt på en ball-erobring. På en dag hvor alle hadde samme innstilling, preget aldri byttene oss negativt. Det kom alltid inn en ny mann som var beredt på å gjøre jobben, om dog med ulike kvaliteter, så alltid med samme innsats. Vi fortsatte  å kjempe for et vinnermål. Utligningen førte også til at Bjerke tok større sjanser framover, og det lå til rette for en helt åpen kamp da klokka dro seg over 80 spilte minutter. 

Så får vi frispark et stykke inn på egen banehalvdel. Huuse, med krampetendenser i begge beina, gjør seg klar til å slå den lange. Den skal inn mot boks og hvor det skal kriges. . Serven er presis. Solstad vinner duellen sin, og stusser bakover. Der starter Hungnes. Han jager og forstyrrer forsvareren deres.  Og selv om han er først på ballen,  går klareringen i beinet til Hungnes og nede ved stolperoten. Flisbyen tar ledelsen for første gang i kampen, med få minutter igjen på klokka. 4-3!!!

                                                 

                             Hungnes, med sitt hat-trick, ble kåret til banens beste av Flisbyens egne spillere 

Det som skjedde etter scoringen er nok et ganske klassisk scenario i fotball på alle nivåer. Et lag blir i overkant ivrig etter å forsvare en ett-måls ledelse. Og motstanderen desperat etter å utligne. De flytta opp flere folk, spilte på høyere risiko, og skapte et par store sjanser. Her kommer den andre takken til Marius inn i bildet, som kampreferatet ble innledet med. Han leverte et par kjemperedningen som berget oss seieren. Blant annet da en Bjerke-spiller kom igjennom, var han tidlig ute, gjorde seg stor, var uredd og viktigst av alt - reddet. Takk Marius!

I sluttminuttene var laget mest opptatt av å få kula så langt unna eget mål som overhodet mulig. Jeg har aldri vært med på  å måtte hente så mange baller etter en kamp før. De lå langt borte, og i alle mulige retninger. Men det var det fullstendig verdt, det var faktisk lystbetont. For jeg kan heller ikke minnes at jeg har verdsatt et reint spark på ballen, i form av en klarering, slik jeg gjorde på slutten av denne kampen. Det var rett og slett nydelig. Kanskje var det fordi klareringene viste hvor sårt vi alle ønsket denne seieren, og nerven som var forbundet med å kunne miste den. Da ble hver klarering en liten seier, på veien mot den store seieren. 

Da sluttsignalet omsider lød, var det slitne, mørbanka, men lykkelige karer i hvitt som kunne slippe jubelen løs. Vi var vel omtrent like opptatt av å takke hverandre, som å takke motstanderen for kampen. I god Flisbyen-ånd gjorde vi selvfølgelig det siste også.

Det er kamper som dette det er deilig å vinne. En kamp hvor man er nødt til å skvise ut det ytterste - og kanskje enda litt til. En kamp hvor samtlige presterer og bidrar positivt. Hvor vi jobber for hverandre, og er lojale mot rollene våre i systemet. En kamp hvor moral og tro blir satt på prøve - flere ganger - uten at den knekkes. En kamp som ikke bare viser potensialet vårt, men at vi faktisk er i stand til å realisere det i kamp, mot en god motstander. En seier som ikke hadde vært mulig om vi ikke hadde fungert som et lag. 

Det var en opplevelse det var herlig å dele med dere! Takk!

Gutta tok den lange veien ut til Hemnes(?), om ikke enda lengre. Lite ante vi at veien hjem skulle bli enda lengre. Etter seier 4-2 hjemme i våres, og med en god kamp mot Kløfta sist var det optimisme og tro på poeng. Dette skulle bli en kamp på våre premisser med mye ballinnehav, mot en motstander vi også slo i treningskamp før sesongen starta. Slik gikk det altså ikke.

Vi skulle tidlig oppleve at det blei alt annet enn det vi hadde forutsett. De første tjue var kanskje uten de største sjansene, men Flisbyen B fikk det ikke til å stemme. Det var nerver i alt vi foretok oss, offensivt og defensivt, og vi klarte ikke å riste den av oss. Istedenfor blei det upresise pasninger, dårlige pasningsvalg og dårlige klareringer. Ballen virket å være en varm potet i beina våre, hvor målet var og raskest mulig forære den til motstanderen. Vi var en meget takknemlig motstander denne kvelden. 

Marerittet startet et mareritt verdig. Solstad misser på en tversoverpasning sentralt, hvor Høyem er på vei opp fra sin back-posisjon. Dette etterlater rom til deres meget gode kantspiller, som blir spilt fram. Solstad prøver febrilsk å rette opp egen feil, men blir heller offer for en frekk tunnel som får han på baken. Fra froskeperspektiv ser han Søndre-spilleren komme alene med Dennis og score kontrollert. 0-1. 

Flisbyen skulle få enda en i baken før laget så ut til å våkne. Mot slutten av omgangen klarte vi å opprettholde et lite press, ved blant annet et par dødballer. Vi hadde en i stolpen etter en corner. Det var også det siste som fantes av spenning i denne kampen. Søndre økte til 3-0 før pause og hadde tilsynelatende full kontroll. Om ikke prestasjonen og resultatet var nok, reiste Kjellemo tidligere fra bondelandet, da han slo opp en skade han fikk før sommeren. 

Av få lyspunkter skal det sies at vi prøvde i starten av andre omgang. Med utgangspunkt i å vinne andre omgang klarte vi på ny å skape et trykk mot målet deres. Vi skapte ikke all verden, men vi så absolutt ikke ut som noe slakt heller. Lufta gikk nok heller ut av ballongen da Søndre punkterte kampen på deres første sjanse i andre omgang.  Deretter gikk det slag i slag, og jeg tror lystavla viste 0-8 med 20 minutter igjen å spille.

Søndre gjorde noen bytter på slutten. Og det siste kvarteret hadde vi mer ball enn i resten av kampen tilsammen. Om det var Søndre sine bytter eller at vi slapp ned skuldrene skal være uvisst. Kanskje det var en blanding. Det som er helt sikkert er at det var for sent.  Med brak-tap og kolonnekjøring blei det en enda lengre vei hjem. 

Heldigvis er det ikke noe som blir så fort historie som en fotballkamp. Og selv om karrièren til Solstad for øyeblikket er gravlagt, har ikke laget tenkt til å legge seg ned for å dø ennå. VI vet vi kan bedre enn detta, så skal vi gjøre det vi kan for å bevise det!

Flisbyen B tjuvstarta høstsesongen med en "hengekamp" mot Kløfta 2. Da det hadde vært lite fysisk aktivitet i sommerferien, stilte et generelt skadeplaga Flisbyen B med full tropp til det vi så for oss å bli en vanskelig bortekamp. Sånn sett hadde ferien vært god for oss. Bare Høyem kunne sies å ikke være helt fit ennå, hva angår skader. Om vi derimot var "fit for fight" gjenstod å se. De to treningene vi hadde hatt tilsa noe annet. Da vi antok å møte en god motstander blei vi enige om å legge oss litt lavere enn vi har gjort mot de bedre lagene tidligere. Være kompakte, gi bort mindre rom og forhåpentligvis ha litt overskudd til å angripe. 

Under oppvarminga klarte en av våre spillere å mæle ballen over nettet bak målet og inn på en byggeplass. Et stort skilt med påskriften "Adgang forbudt" prydet gjerdet rundt, så gutta innså at den ballen var en tapt sak. Heldigvis ristet vi raskt av oss skuffelsen og gjorde oss klare til kamp. Da dommeren skulle blåse igang kampen blei moralen nok engang satt på prøve. Espen "falkeblikk" Beer hadde omsider fått opp øya, og fra sin høyreback-posisjon registrerte han at det stod et annet lag på motsatt banehalvdel. "Dem er jo bare plugger", utbrøt han. Og han hadde et poeng. Kløfta skulle vise seg å være en fysisk sterk motstander. Likevel, Flisbyen klarte å motivere seg til krig og trykte til fra start. I løpet av fem minutter hadde vi faktisk trykket til så hardt at Kløfta-spillerne følte behov for å skolere dommeren. Dagens dommer var forøvrig vår britiske venn, Christopher Worsfold. Til tross for en litt merkelig avgjørelse mot slutten av kampen vil jeg påstå at dette er noe av det bedre dommerstanden i 7. divisjon har å tilby. I det som til tider skulle bli en tøff og litt små-amper kamp lot aldri den myndige briten kampen skli ut av hans kontroll. Nok om dommeren. 

Til tross for at vi la oss lavt, sleit vi litt med å fange opp bevegelige Kløfta-spillere. De var gode til å frigjøre seg i mellomrommet, og mye av spillet deres handlet om å tre seg igjennom der. Dette klarte midtbanen vår å justere utover i kampen og det blei bedre. Vi var heller ikke uefne de gangene vi vant ballen. På en våt og sleip matte. I noe som kan karakteriseres som guffent høstvær, ihvertfall fra sidelinjen, vartet vi til tider opp med noen gode angrep. Siden vi la oss lavt var vi avhengige av å holde litt på ballen, gjerne innom midten, slik at vi rakk å flytte opp laget. Vi kunne sikkert vært ennå flinkere til det, og presisjonen var ikke bestandig "top notch", men likevel var det prestasjoner som tidvis varmet oss som stod på sidelinja. Innsatsen var upåklagelig. Anført av en tydelig spillesugen Hungnes på topp, viste også vi at vi kunne skape farligheter. Og det skulle heller ikke ta lang tid før "Byen" fikk en drømmestart. 

Huuse står oppi vingen sin på deres banehalvdel når de prøver å spille seg ut. Han bryter og tar med seg ballen noen meter. Så slår han inn til Hungnes som kommer møtende like utenfor sekstenmeteren. Hungnes får et godt førstetocuh, hvor han legger ballen tilrette for skudd, utenfor oppasserens rekkevidde. Deretter klemmer han til med sitt gode venstrebein, og ballen går inn rett under tverrliggeren og litt til side for deres keeper. 1-0!

                           

                                              Hûngnes scora i sin andre kamp på rad som spiss.

Frustrasjonen blei ikke noe mindre hos motstanderlaget etter dette. Vi fortsatte å skape litt, blant annet kombinerte Jalal fint med Hungnes på venstrekant, og fikk til en avslutning fra kloss hold. Dessverre blei vinkelen litt dårlig, og avslutningen endte utenfor. 

Kløfta hadde mest ball, og pressa oss til tider veldig lave. Dette resulterte blant annet i en del hjørnespark til hjemmelaget. Utligningen skulle derimot komme etter et innkast nede ved cornerflagget. En kløfta-spiller mottar ballen inne i sekstenmeteren vår og flikker den videre på første touch. Der kommer det en gammel kjenning, tidligere Flisbyen-spiller Eivind Svalestad. Umarkert og fra mindre enn ti meter får den tidligere top-scoreren til A-laget vårt en enkel jobb med å plassere ballen nede ved stolperota. 1-1.

Kampbildet fortsatte uendret. Kløfta trilla kule, vi prøvde gjøre det vanskelig å trenge igjennom. Omsider skulle Kløfta lykkes på et av de mange hjørnesparkene. Død-baller imot har vært en av våre svakheter tidligere, samtidig tror jeg ikke vi har møtt noen som har vært så tunge i feltet som Kløfta var. De løftet hjørnesparkene sine inn i feltet, uten særlig kraft. Til gjengjeld var de alltid presise, og gjerne med litt skru inn mot mål også. Der inne ventet en haug med kraftplugger, som tok for seg. Det gjorde jammen meg vi også. Til tross for at Kevin var uheldig å stusse den ene corneren inn i eget nett, vil jeg påstå at jeg ikke har sett mer heroisk og oppofrende duellspill innenfor egen boks enn det vi leverte mot Kløfta. Dennis, som leverte en meget god kamp bakerst og holdt oss inne i kampen ved flere anledninger, var flere ganger ute i en tettpakka fem-meter og fikk slått bort ballen. Likevel tok altså Kløfta ledelsen 2-1, noe som holdt seg inn til pause. 

Vi var sånn tålelig fornøyd med det vi hadde levert i første omgang, og uten store endringer blei vi enige om å prøve å samle midten litt mer. Samtidig prøve å være rolige med kula, vri spillet og trille litt ball. 

I andre omgang blei det litt mer kaos og "Hawaii-fotball". Vi sliter litt med å holde lagdelene like kompakte. Spesielt når vi angriper blir det litt strekk i laget. Så kontringene på våre angrep gir Kløfta store rom, og det er da de er farligst. Samtdig. De spiller seg til flere gode posisjoner og sjanser, men vi blir redda av gode individuelle prestasjoner og upresise avslutninger. Spenninga i kampen skulle vare helt til siste blås i fløyta. 

Joakim spilte tidligere på A-laget sammen med Svalestad. Og det var nettopp disse to som kom i fokus ved neste scoring. Joakim snapper opp en dårlig pasning fra den tidligere Flisbyen-spilleren et stykke inn på deres banehalvdel. Han setter fart rett mot mål. På typisk Joakim-vis avslutter han tidlig, fra utenfor sekstenmeteren. Keeperen deres hører bare suset fra prosjektilet som passerer han og danser oppe i nettmaskene. 2-2.

                                      

                     Vår toppscorer viste at han kan finne veien til nettmaskene også som indreløper.

Vi var nære flere ganger i andre omgang også. Anders hadde kommet inn for Hungnes på topp, og var bevegelig som oppspill-punkt. Han mottar en pasning på vei ut mot høyre siden like inn på deres halvdel. Joakim kommer på et sugende løp, inn mot et enormt bakrom. Anders prøver korrekt å spille inn i dette rommet, men en lang tå fra deres forsvarer avverger en alene-med-keeper situasjon.

Det var ikke vanskelig å se at Kløfta kun anså seier som godt nok. Og de prøvde. Istedet var det Flisbyen som mot spillets gang skulle ta ledelsen. Jalal gjør et godt forarbeid på høyresiden og uselvisk spiller han inn til en bedre plassert Høyem. Han fornekter seg ikke og rapper til med høyrelabben fra 10-12 meter. Jeg tror keeper var på ballen, men skuddet var hardt og det skulle inn. Og for en fantastisk deilig følelse det var. Fortjent eller ei, så var det ingen som skulle ta gutta på innsatsen eller prestasjonen vi leverte. Med 10 minutter igjen på klokka var vi iferd med å ryste Kløfta. 

                                      

                                       Høyem noterte seg for sitt første for sesongen som "super-sub".

Dessverre kan ti minutter i fotball innebære så mangt. Og det var ikke så mye godt igjen for Flisbyen i kampen her. Annet enn at vi ga det vi hadde. 3-3 kom ikke lenge etter. En innlegg fra siden går til det som veldig mulig var en offside-plassert Kløfta-spiller som header inn utligningen. 

Kløfta kjørte en solid sluttspurt, og satte et massivt press på oss i jakten på et vinnermål også. Jeg husker at vi var litt feilplassert i en duell på sekstenmeterstreken, som ga de en skuddmulighet. Det virket vel som et skikkelig sleivspark også og om den var innom noen eller ikke, så fant ballen dessverre veien helt nede ved stolperoten. 4-3 til Kløfta og kampen var snudd på noen kjipe minutter. 

Det var et par minutter igjen og slitne Flisbyen-gutter klarte likevel å mobilisere til en siste krampetrekning. Dette resulterte i litt trykk innenfor deres boks og en kjempemulighet til Hungnes. Han var så og si alene med keeper, men feilvendt. Han vender opp og kliner til mot nærmeste kryss, men keeperen deres gjør en god og matchavgjørende redning. 

Sekunder før slutt blei det ennå en nedtur, da vår beste spiller hittil i sesongen pådro seg en skade (strekk). Dommeren bedyret at han stoppet klokka, mens Øyvind ble hjulpet av banen, men det var bare sekunder igjen. Da dommeren blåste av var det skuffede Flisbyen-spillere som takket for kampen.

Det blei nok en kamp vi kunne fått med oss noe i. Det har dessverre vært litt for mange av de. Samtidig skal gutta ha honnør og respekt for innsatsen de legger ned. I første kampen etter ferien var dette overraskende positivt, selv om det ikke blei noen poengfangst. Kløfta var et godt lag. Bedre enn oss idag. Likevel gir det håp om at vi kan levere gode og ikke minst jevne kamper mot de bedre lagene i divisjonen også. 

På mandag blir det bortekamp mot Søndre Høland. Vi vant hjemmekampen ganske komfortabelt (4-2). Dette skal i utgangspunktet være en litt mer jevnbyrdig motstander, så forhåpentligvis klarer vi sette lit mer preg på kampen og ha litt mer ball. Vi gleder oss!!

Etter å ha fått en fotballeksjon av serieleder Løvenstad forrige uke var det duket for skikkelig bunnoppgjør da Sand gjestet oss i siste kamp før ferien. De var det eneste laget bak oss på tabellen med kun en fattigslig seier. Og den var selvfølgelig mot oss, i første serierunde. Revansjelysten var stor før gjensynet med tabelljumboen. Samtidig visste vi også at kun seier ville være godt nok om vi skal ha mulighet til å holde oss i 7. divisjon. 

Lag-uttaket til "Byen" bøy på endringer da assistenttrener Joakim skøyv Solstad ned på back, med manglende løpskraft som begrunnelse. Toppscoreren vår var heller ikke snauere enn å sette seg selv ned som indreløper. Hungnes fikk tillit på topp fra start, da det skadeplagede hurtigtoget hadde hadde vist stigende form i de seneste kampene. 

Flisbyen tok tak i kampen fra start. Vi styrte spillet og hadde mest ball. Vi spilte med ro, og satte opp angrep ved å spille mye via midtbanen, slik vi ønsker. Aggressivt press gjorde at Sand fikk dårlig tid med ballen. De gjorde som vi hadde forventa og slo mye langt. Forsvaret vårt var nok engang solid og vant de fleste duellene. De gangene vi ikke fikk klarert i den første duellen hadde vi god sikring og generelt god kontroll

Den første scoringen kom etter at vi spilte oss opp på deres banehalvdel og fikk flytta opp laget. Tolfsen får ballen litt inn på deres banehalvdel og slår, med sin presise høyrefot, over forsvaret deres. Timingen mellom Chris sitt innløp og pasningen er perfekt og hodestøtet  reint. 1-0 til "Byen".

                                             Chris (1-0)

Vi fortsatte å dominere etter scoringen og pressa de tilbake på deres banehalvdel. Neste scoring kom etter et innlegg hvor vi nok engang flytta opp godt med folk. Ballen detter ned i feltet og rett foran Hungnes. Han nøler ikke, og fra kloss hold rapper han til med høyra . 2-0

"Byen" fortsetter å trykke på. Det tredje målet kommer etter at Joakim pressa keeperen deres. (Joakim hadde gått opp som spiss da Hungnes blei skada.) Sands keeper er langt ute fra streken og leverer en dårlig klarering. Ballen triller mot Skarnes, ca 25 meter fra mål. Evighetsmaskina beholder roen og breisider ballen elegant over keeper, og inn i det tomme målet. 3-0

                                         Skarnes (3-0)

Alt så rosenrødt ut midtveis ut i første omgang. Total dominans og full kontroll. Men vi har en tendens til å gjøre det vanskelig for oss selv til tider, og nå var tiden kommet. Vi begynte slå mye langt på en ensom Joakim. Dette medførte at vi fikk raske balltap, uten at vi engang fikk flytta ut laget skikkelig. De gangene vi prøvde å spille oss ut ble det litt for ofte upresist. Vi inviterte Sand mer med i kampen, og de fikk flyttet opp midtbanen sin, siden vi sleit med å komme oss ut. Etter en lang ball inn i feltet vårt, detter ballen denne gang ned foran en Sand-spiller. Redusering til 3-1. 

Like etter er Sand på farten igjen. En Sand-spiller drar seg innover fra spissen av sekstenmeteren vår og curler ballen opp mot motsatt hjørne. Hele benken vår var sikre på at den skulle gå inn. Men Kristian dukker opp fra intet og gjør en fantomredning. 

I pausen prøvde vi justere hva vi gjør med ball, og gå tilbake til å bli litt mer ballbesittende. Men andre omgang har knapt nok startet før det for alvor er spenning i kampen igjen. En corner omsettes til scoring       og 3-2. Nok engang føler Flisbyen-gutta seg urettferdig behandla av dommer, da det er stor enighet blant de hvite om at det var forseelser i forkant av begge reduseringene. 

Foruten scoringene må det kunne sies at det var mange kontroversielle dommeravgjørelser denne kvelden. Det var et klassisk eksempel på en kamp hvor dommeren mistet kontrollen over kampen. Vi håndterte dette dårlig i den perioden vi var svakest, da fokuset på dommeren nok tok litt for mye plass. Det var nok til Sands fordel at kampen blei litt oppstykket til tider. Vi blir utsatt for gjentatte nedrivninger av våre spiller på vei forbi Sand-spillere uten at dommeren gjør annet enn å dømme frispark. Da kan man jo begynne å lure på hvem som får fordel og hvem som blir straffet. Selv om frustrasjonen er forståelig er det ikke godt nok at vi bruker så mye energi på dommeren, så det er vi nødt til å jobbe med. Når det er sagt vil jeg berømme både våre og Sands spillere. Til tross for munnbruk og sutring var det aldri noen som mistet hodet og utsatte motspillere for noe farefullt. Noen vil si at det er sånn det skal være, men av erfaring er det i denne typer kamper slikt fort kan forekomme. 

Etter reduseringa til Sand var det spenning i kampen igjen. Dette ville ikke "Byen" ha noe av. Etterhvert som omgangen skred fram virket andremålet til Sand mer og mer som en tilfeldighet og et arbeidsuhell. Vi fant tilbake til åpningen av kampen, og viste at det var stor forksjell på lagene. Tryggheten og kontrollen var på plass igjen, og vi skapte sjanser. 

4-2 kom etter et frispark midt på deres banehalvdel. Ballen lempes inn i en mølje foran Sand sitt mål. Deres keeper får såvidt en hånd på ballen som detter ned i feltet. To hvite er nærmest nedfallsfrukten, og raskest på avtrekkeren er Tommy K. I det ballen suser inn i nota, faller det noen kilo av skuldrene på de hvite som bryter ut i hemningsløs jubel. Det føltes godt og fortjent ut. Det var godt å fortjene, og fortjent å ha det godt denne kvelden. 

                                     Tommy K (4-2)

5-2 var dagens scoring. Flisbyen tar kontroll over kula på egen banehalvdel og spiller seg fint ut ved Huuse, Solstad og Øyvind. Sistnevnte slår en pasning igjennom hele midtbaneleddet til Sand og opp i beina på Anders, som har kommet inn som spiss. Anders flikker igjennom Jalal som har tjuvstarta fra sin venstre kantrolle. Sand henger ikke med på det raske kombinasjonsspillet og Jalal kommer alene med keeper. Han smeller ballen i mål til venstre for seg selv. og setter spikeren i kista.

6-2 Iqbal kom også inn i andre omgang, og vartet til tider opp med dribleshow. Under et av disse var en av Sands forsvarere nødt til å ty til ulovligheter og dommeren pekte på straffemerket. Gutta på benken ropte på Solstad, som til tross for eventyrlige muligheter fortsatt har til gode å score. Valget falt på Huuse. Mulig det var sympati for lengst reisevei til- og fra treninger som spilte inn på valget. Eller muligens takknemlighet for at han fortsatte hos oss, til tross for prøvespill i mer ambisiøse Oslo-klubber i vinter. Huuse blei ihvertfall straffeskyter og endte opp med mål-poeng i form av assist. Skuddet var ganske så midt på mål og i keeperhøyde. Heldigvis var det hardt nok til at keeperen deres ga retur, og der var Jalal frempå og satte inn sitt andre og Flisbyens siste for kvelden. 

                             Huuse (målgivende til 6-2)

Det smakte godt med en seier igjen, da det ikke har blitt for mange av dem. På tross av kun nitti minutter pluss tillegg, inneholder en fotballkamp så mangt. Både situasjoner og endringer av kampforløp. medgang og motgang, ting som fungerer og ikke fungerer, på individuelt- og kollektivt plan.  "Enhver fotballkamp lever sitt eget liv.", er det noen som har sagt. Enhver fotballkamp har sitt eget liv, sin tilmålte tid, start og slutt. Så blir den historie. Historien om bunnoppgjøret mellom Flisbyen B og Sand i 2017 har utspilt seg, og er nå fortalt. 

Nå som høstsesongen er i ferd med å sparkes igang skal snart nye historier skrives. Forhåpentligvis vil de inneholde mange gode opplevelser, gode prestasjoner, godt vennskap, flere "3-poengere" og minner for livet! 

Flisbyen Ballklubb har tatt steget fra å på folkemunne ha vært klubben som hadde sitt klubbhus på Martins Pub, til nå å ha blitt godkjent som NFF Kvalitetsklubb 1, med alt hva dette innebærer.

Flisbyen BK har jobbet mot dette i over et år og er veldig stolte av å være den niende klubben i NFF Akershus som nå er blitt godkjent.
Tirsdag 25. april var kretsleder Gro Langdalen og kretsens klubbutvikler Grethe Brøtmeth tilstede på Lillestrøm Stadion i forbindelse med 5. divisjonskampen mellom Flisbyen og Leirsund. Før kampstart ble det synlige beviset som Kvalitetsklubb nivå 1 tildelt Flisbyen Ballklubb. Tilstede på stadion var spillere, ledere, dommere og representanter fra alle klubbens lag for å feire begivenheten.
Kretsleder Gro Langdalen sa i sin gratulasjonstale til Flisbyen at hun var imponert over det arbeidet klubben hadde lagt ned. Ikke bare hadde klubben fått godkjent sin søknad som Kvalitetsklubb, men hadde også gjennomført denne prosessen på kortest mulig tid av alle de ni klubbene som per i dag er kvalitetsklubber i NFF Akershus.

Vi ønsker å takke alle involverte og gleder oss til fortsettelsen i arbeidet rundt Kvalitetsklubb.

Flisbyen – Leirsund 0-3 (0-1)

Flisbyen tok i mot Leirsund til kamp på Lillestrøm kunstgress tirsdag kveld, Hesta sliter tungt med forfall på viktige spillere om dagen men det var gledelig å se Joakim Berg tilbake på banen igjen etter hofteoperasjonen i vinter.

Kampen starter på verst tenkelig vis for Byen, en feilpasning i farlig posisjon blir snappet av Leirsund som spiller ballen inn til Fagerhus som ikke lar seg be to ganger og klasker til fra 18 meter. PC står litt feil i mål, eller sliter med å se utgangen av skuddet og klarer dessverre ikke hindre 0-1 scoring. En bly tung start på matchen for et lag som strengt tatt ikke oser av selvtillit om dagen og kunne trengt en positiv opplevelse. En positiv opplevelse får vi dessverre ikke i denne kampen, vi jobber alt for mye en og en og henger rett og slett ikke sammen i leddene. Noen sjanser skaper vi likevel på dødballer, men ellers er det tynn suppe, og vi går i garderoben til pause med en i sekken.

Etter pause kommer vi litt mer med i matchen, men vi sliter fortsatt med å holde ballen i laget og er generelt alt for upresise i alt vi foretar oss. Etter 15 min kommer 0-2, Leirsund spiller bra ball og en av de bedre spillerne på laget drar av to hvite før han tupper ballen i mål fra 16 meter. Nå går lufta helt ut av ballongen for Hesta og Leirsund dominerer totalt. 0-3 kommer på et straffespark 15 minutter før slutt etter at PC feller spissen som kommer alene med keeper. Heldigvis for oss går lyset på stadion 5 minutter før slutt og dommer bestemmer at nok for være nok.

Vi har fått en mildt sagt elendig start på sesongen og må virkelig ta en samling i bunn skal vi komme oss ut av denne situasjonen. Det vi holder på med om dagen holder rett og slett ikke mål. Beklager til alle fremmøtte, og alle som ofrer tid og energi til å støtte oss. Nå må vi opp i ringa og komme sterkere tilbake.

Forza Byen!!

Kampreferat Flisbyen BK – Rømskog/Setskog Senior Fotball

1-1 (0-0)

18.04.17

Tirsdag 28.03 ble det avholdt årsmøte i Flisbyen Ballklubb der det ble valgt inn to nye styremedlemmer og et nytt varamedlem. Det nyvalgte styret ser nå slik ut:

Leder: Jon-Arne Chr. Møller
Nestformann: Stein Johannesen
Økonomileder: Jonas Heier Svendsen
Sekretær: Ragnhild Nøst
Styremedlem 1: Thomas Halstensen
Styremedlem 2: Stian Kvifte Andresen
Styremedlem 3: Vibeke Kavli (NY!)
Styremedlem 4: Jan Gulbrandsen
Styremedlem 5: Kenneth Solstad (NY!)
Vara: Fredric Johansen
Vara: Joakim Alfredsen (NY!)

I Valgkomitéen ble det også gjort endringer. Stein Dyrseth er leder, og danner nå valgkomité sammen med Henrik Sognnæs og Lillian Pettersen.

I forbindelse med vårt arbeid rundt Kvalitetsklubb er det også noen nye roller som må opprettes, og disse ser slik ut:
• Treneransvarlig/trenerkoordinator: Thomas Halstensen
• Oppstartsansvarlig: Fredric Johansen
• Dommerkoordinator: Hans-Arne Andersen
• FIKS-ansvarlig: Andre Myrvang

Vi ønsker å takke Andre Myrvang, Anne Cathrine Møller og Lillian Pettersen for sin innsats i styret, og er glade for at Andre og Lillian vil fortsette i nye roller. Vi vil også takke Steinar Amundsen for sitt bidrag til klubben.

Er du kunde i LillestrømBanken? Støtt Flisbyen Ballklubb gjennom Lokalbidraget.

Logg deg inn i mobilbanken og stem på oss nå!

LillestrømBanken skal dele ut 3 millioner kroner, og vi setter stor pris på alle som velger å stemme på oss. Avstemningen avsluttes 11. juni, så det er det viktig at dere sprer budskapet og oppfordrer flest mulig til å gi sin stemme til Flisbyen Ballklubb.
I fjor fikk vi tildelt en betydelig sum, og vi håper det blir en like bra suksess i år!

I dag kommer Korsvoll 2 på besøk til Lillestrøm Stadion for å møte oss i årets tredje treningskamp. Kampen starter kl. 14:00 og vi håper alle tar turen innom for å se gutta finpusse formen like før seriestart.

FORZA BYEN!!

Kjære kamerater!

Lørdag 8. april vil vi arrangere kick-off på Martin's Pub fra kl. 19:00.

Vi håper alle allerede nå holder av datoen og gjør seg klare for en kveld sammen med oss i Flisbyen.

Mer informasjon vil komme.

Vel møtt!

Nå er det årsmøte.

Styret i Flisbyen BK innkaller herved til årsmøte i Flisbyen Ballklubb, tirsdag 28. mars 2017 kl. 18:00.
Årsmøtet avholdes i Flisbyen-brakka, BrakkeBY1 på Lillestrøm Stadion.
Forslag til årsmøte må være Flisbyen BK ved styret i hende senest den 15. mars 2017.
Mail: flisbyen@flisbyenbk.com

Kobanê er en by nord i Syria, tett inntil grensen mot Tyrkia. Byen ble kjent i norsk media etter at Islamsk Stat (IS) erobret byen.
Byen ble tatt tilbake januar 2015.

Fotballeder Per Ravn Omdal, politiker Erling Folkvord og samfunnsviter Monika Gulmoen har stiftet en forening med formål å
bygge en eller flere fotballbaner i Kobanê. Mange barn i Kobanê har mistet venner og familiemedlemmer, hus og skole.
Etter år med krig og ødeleggelser vil foreningen gi barna noen lyspunkter og litt håp i hverdagen gjennom fotballaktiviteter.
En fotballbane kan gi barna muligheten til å utfolde seg i fellesskap, lek og glede.

Foreningen skal finansiere bygging, vedlikehold og drift i samarbeid med myndighetene i Kobanê.
Midlene som samles inn, skal uavkortet brukes til å realisere formålet.

For mer info, se http://kobanebane.no/

Logg deg inn i mobilbanken og stem på oss nå!

I fjor var vi så heldige og fikk tildelt 106.774 kr, og vi håper det blir like bra suksess i år!

https://lillestrombanken.no/omoss/historie/lokalbidraget

Her vil det komme gjevnlige oppdateringer forbundet med klubben.

Mat i fokus

Vi vil gjerne takke ernæringsfysiolog Marie Madelén Brochmann og alle de oppmøtte til det som ble en vellykket kveld i Skedsmohallen. Marie holdt foredrag om ernæring, og lærte oss hvordan enkle grep kunne hjelpe mot en sunnere hverdag. Det ble også servert gode smaksprøver og oppskrifter som vi håper alle prøver ut.