Kampreferat Kløfta 2 - Flisbyen B 4-3 (2-1)

Postet av Flisbyen Ballklubb den 13. Aug 2017

Flisbyen B tjuvstarta høstsesongen med en "hengekamp" mot Kløfta 2. Da det hadde vært lite fysisk aktivitet i sommerferien, stilte et generelt skadeplaga Flisbyen B med full tropp til det vi så for oss å bli en vanskelig bortekamp. Sånn sett hadde ferien vært god for oss. Bare Høyem kunne sies å ikke være helt fit ennå, hva angår skader. Om vi derimot var "fit for fight" gjenstod å se. De to treningene vi hadde hatt tilsa noe annet. Da vi antok å møte en god motstander blei vi enige om å legge oss litt lavere enn vi har gjort mot de bedre lagene tidligere. Være kompakte, gi bort mindre rom og forhåpentligvis ha litt overskudd til å angripe. 

Under oppvarminga klarte en av våre spillere å mæle ballen over nettet bak målet og inn på en byggeplass. Et stort skilt med påskriften "Adgang forbudt" prydet gjerdet rundt, så gutta innså at den ballen var en tapt sak. Heldigvis ristet vi raskt av oss skuffelsen og gjorde oss klare til kamp. Da dommeren skulle blåse igang kampen blei moralen nok engang satt på prøve. Espen "falkeblikk" Beer hadde omsider fått opp øya, og fra sin høyreback-posisjon registrerte han at det stod et annet lag på motsatt banehalvdel. "Dem er jo bare plugger", utbrøt han. Og han hadde et poeng. Kløfta skulle vise seg å være en fysisk sterk motstander. Likevel, Flisbyen klarte å motivere seg til krig og trykte til fra start. I løpet av fem minutter hadde vi faktisk trykket til så hardt at Kløfta-spillerne følte behov for å skolere dommeren. Dagens dommer var forøvrig vår britiske venn, Christopher Worsfold. Til tross for en litt merkelig avgjørelse mot slutten av kampen vil jeg påstå at dette er noe av det bedre dommerstanden i 7. divisjon har å tilby. I det som til tider skulle bli en tøff og litt små-amper kamp lot aldri den myndige briten kampen skli ut av hans kontroll. Nok om dommeren. 

Til tross for at vi la oss lavt, sleit vi litt med å fange opp bevegelige Kløfta-spillere. De var gode til å frigjøre seg i mellomrommet, og mye av spillet deres handlet om å tre seg igjennom der. Dette klarte midtbanen vår å justere utover i kampen og det blei bedre. Vi var heller ikke uefne de gangene vi vant ballen. På en våt og sleip matte. I noe som kan karakteriseres som guffent høstvær, ihvertfall fra sidelinjen, vartet vi til tider opp med noen gode angrep. Siden vi la oss lavt var vi avhengige av å holde litt på ballen, gjerne innom midten, slik at vi rakk å flytte opp laget. Vi kunne sikkert vært ennå flinkere til det, og presisjonen var ikke bestandig "top notch", men likevel var det prestasjoner som tidvis varmet oss som stod på sidelinja. Innsatsen var upåklagelig. Anført av en tydelig spillesugen Hungnes på topp, viste også vi at vi kunne skape farligheter. Og det skulle heller ikke ta lang tid før "Byen" fikk en drømmestart. 

Huuse står oppi vingen sin på deres banehalvdel når de prøver å spille seg ut. Han bryter og tar med seg ballen noen meter. Så slår han inn til Hungnes som kommer møtende like utenfor sekstenmeteren. Hungnes får et godt førstetocuh, hvor han legger ballen tilrette for skudd, utenfor oppasserens rekkevidde. Deretter klemmer han til med sitt gode venstrebein, og ballen går inn rett under tverrliggeren og litt til side for deres keeper. 1-0!

                                       

                           

                                              Hûngnes scora i sin andre kamp på rad som spiss.

                                                 

Frustrasjonen blei ikke noe mindre hos motstanderlaget etter dette. Vi fortsatte å skape litt, blant annet kombinerte Jalal fint med Hungnes på venstrekant, og fikk til en avslutning fra kloss hold. Dessverre blei vinkelen litt dårlig, og avslutningen endte utenfor. 

Kløfta hadde mest ball, og pressa oss til tider veldig lave. Dette resulterte blant annet i en del hjørnespark til hjemmelaget. Utligningen skulle derimot komme etter et innkast nede ved cornerflagget. En kløfta-spiller mottar ballen inne i sekstenmeteren vår og flikker den videre på første touch. Der kommer det en gammel kjenning, tidligere Flisbyen-spiller Eivind Svalestad. Umarkert og fra mindre enn ti meter får den tidligere top-scoreren til A-laget vårt en enkel jobb med å plassere ballen nede ved stolperota. 1-1.

Kampbildet fortsatte uendret. Kløfta trilla kule, vi prøvde gjøre det vanskelig å trenge igjennom. Omsider skulle Kløfta lykkes på et av de mange hjørnesparkene. Død-baller imot har vært en av våre svakheter tidligere, samtidig tror jeg ikke vi har møtt noen som har vært så tunge i feltet som Kløfta var. De løftet hjørnesparkene sine inn i feltet, uten særlig kraft. Til gjengjeld var de alltid presise, og gjerne med litt skru inn mot mål også. Der inne ventet en haug med kraftplugger, som tok for seg. Det gjorde jammen meg vi også. Til tross for at Kevin var uheldig å stusse den ene corneren inn i eget nett, vil jeg påstå at jeg ikke har sett mer heroisk og oppofrende duellspill innenfor egen boks enn det vi leverte mot Kløfta. Dennis, som leverte en meget god kamp bakerst og holdt oss inne i kampen ved flere anledninger, var flere ganger ute i en tettpakka fem-meter og fikk slått bort ballen. Likevel tok altså Kløfta ledelsen 2-1, noe som holdt seg inn til pause. 

Vi var sånn tålelig fornøyd med det vi hadde levert i første omgang, og uten store endringer blei vi enige om å prøve å samle midten litt mer. Samtidig prøve å være rolige med kula, vri spillet og trille litt ball. 

I andre omgang blei det litt mer kaos og "Hawaii-fotball". Vi sliter litt med å holde lagdelene like kompakte. Spesielt når vi angriper blir det litt strekk i laget. Så kontringene på våre angrep gir Kløfta store rom, og det er da de er farligst. Samtdig. De spiller seg til flere gode posisjoner og sjanser, men vi blir redda av gode individuelle prestasjoner og upresise avslutninger. Spenninga i kampen skulle vare helt til siste blås i fløyta. 

Joakim spilte tidligere på A-laget sammen med Svalestad. Og det var nettopp disse to som kom i fokus ved neste scoring. Joakim snapper opp en dårlig pasning fra den tidligere Flisbyen-spilleren et stykke inn på deres banehalvdel. Han setter fart rett mot mål. På typisk Joakim-vis avslutter han tidlig, fra utenfor sekstenmeteren. Keeperen deres hører bare suset fra prosjektilet som passerer han og danser oppe i nettmaskene. 2-2.


                                      

                     Vår toppscorer viste at han kan finne veien til nettmaskene også som indreløper.

 

Vi var nære flere ganger i andre omgang også. Anders hadde kommet inn for Hungnes på topp, og var bevegelig som oppspill-punkt. Han mottar en pasning på vei ut mot høyre siden like inn på deres halvdel. Joakim kommer på et sugende løp, inn mot et enormt bakrom. Anders prøver korrekt å spille inn i dette rommet, men en lang tå fra deres forsvarer avverger en alene-med-keeper situasjon.

Det var ikke vanskelig å se at Kløfta kun anså seier som godt nok. Og de prøvde. Istedet var det Flisbyen som mot spillets gang skulle ta ledelsen. Jalal gjør et godt forarbeid på høyresiden og uselvisk spiller han inn til en bedre plassert Høyem. Han fornekter seg ikke og rapper til med høyrelabben fra 10-12 meter. Jeg tror keeper var på ballen, men skuddet var hardt og det skulle inn. Og for en fantastisk deilig følelse det var. Fortjent eller ei, så var det ingen som skulle ta gutta på innsatsen eller prestasjonen vi leverte. Med 10 minutter igjen på klokka var vi iferd med å ryste Kløfta. 


                                      

                                       Høyem noterte seg for sitt første for sesongen som "super-sub".


Dessverre kan ti minutter i fotball innebære så mangt. Og det var ikke så mye godt igjen for Flisbyen i kampen her. Annet enn at vi ga det vi hadde. 3-3 kom ikke lenge etter. En innlegg fra siden går til det som veldig mulig var en offside-plassert Kløfta-spiller som header inn utligningen. 

Kløfta kjørte en solid sluttspurt, og satte et massivt press på oss i jakten på et vinnermål også. Jeg husker at vi var litt feilplassert i en duell på sekstenmeterstreken, som ga de en skuddmulighet. Det virket vel som et skikkelig sleivspark også og om den var innom noen eller ikke, så fant ballen dessverre veien helt nede ved stolperoten. 4-3 til Kløfta og kampen var snudd på noen kjipe minutter. 

Det var et par minutter igjen og slitne Flisbyen-gutter klarte likevel å mobilisere til en siste krampetrekning. Dette resulterte i litt trykk innenfor deres boks og en kjempemulighet til Hungnes. Han var så og si alene med keeper, men feilvendt. Han vender opp og kliner til mot nærmeste kryss, men keeperen deres gjør en god og matchavgjørende redning. 

Sekunder før slutt blei det ennå en nedtur, da vår beste spiller hittil i sesongen pådro seg en skade (strekk). Dommeren bedyret at han stoppet klokka, mens Øyvind ble hjulpet av banen, men det var bare sekunder igjen. Da dommeren blåste av var det skuffede Flisbyen-spillere som takket for kampen.

Det blei nok en kamp vi kunne fått med oss noe i. Det har dessverre vært litt for mange av de. Samtidig skal gutta ha honnør og respekt for innsatsen de legger ned. I første kampen etter ferien var dette overraskende positivt, selv om det ikke blei noen poengfangst. Kløfta var et godt lag. Bedre enn oss idag. Likevel gir det håp om at vi kan levere gode og ikke minst jevne kamper mot de bedre lagene i divisjonen også. 

På mandag blir det bortekamp mot Søndre Høland. Vi vant hjemmekampen ganske komfortabelt (4-2). Dette skal i utgangspunktet være en litt mer jevnbyrdig motstander, så forhåpentligvis klarer vi sette lit mer preg på kampen og ha litt mer ball. Vi gleder oss!!


 


Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.