Løvenstad – Flisbyen 2-4 (1-2)

Løvenstad – Flisbyen 2-4 (1-2)

Blodige draktsett, regn i håret og tre fortjente poeng. Det er ingen tvil om at torsdagen smakte godt for Hesta. Ordene «din kamerat» ser ut til å ha fått ny betydning, for det var offervilje og innsats som betalte seg i borteseier mot et spennende Løvenstad. 

For allerede fra mottakelsen på Løvenstad ble èn ting tydelig.
 Garderoben som møtte gjengen, og som normalt ville huset både spillere og trenere uten problemer, var trang. Hesta er ikke lenger bare en gjeng stablet på beina – det er en tropp. Et lag.
 Oppgaven med å «spille oss i form» etter en vinter med nysigneringer, forfall og avlyste treningskamper ser ut til å være tatt på alvor. Det er bra – det som ventet var bedre!

Komboen «Kenneth» og «Stovner» i samme vending kan høres både tung og belastet ut, men Kenneth Stovner selv veier det glatt opp med en lett og velsignet høyrefot. Måten han i går løftet ballen uanstrengt over muren i retning krysset, med en skru kun ilagt for å drive ballen lenger vekk fra keeper, var bare utsøkt. Resignert og desperat kunne sisteskansen bare fortvilet se hvordan ballen tøyde nettmaskene oppe i vinkelen. Klasse.
 Frisparket tidlig i førsteomgang gav ikke bare 1-0, men et lite varsku om at Flisbyen begynner å vise seg frem i årets 5. divisjon.

Ikke lenger etter fikk han bruke høyrefoten igjen. Hjørnesparket sendte nysigneringen hardt inn til en gammel – og tiltrengt – kjempe. Eivind Svalestad er tilbake med riktig drakt, og måker gjennom feltet som et brutalt og skjeggete prosjektil før han sikrer 2-0 med et hodestøt fra første stolpe.
 

Det skal sies at comeback-scoringen kom noe mot spillets gang, da Løvenstad viste både tempo og kreativitet i denne delen av kampen. Ja, faktisk skapte de både èn og fire gode sjanser mot oss sentralt foran egen sekstenmeter. Mye på grunn av manglende beslutsomhet og kommunikasjon hos oss.
 Men, det var ikke før de fikk sjansen fra straffemerket de scoret. Vi kløner foran egen målgård, og spiller faktisk selv gjennom Løvenstad-spilleren som keitete legges ned.
 Korrekt idømt straffespark – og fortjent redusering rett før pause.
 

2-1 gav ingen trygghet, og selv om mange gikk til pause med en god magefølelse var talen fra sjefen klar: Tommy krevde mer! Ordene traff, for ute på kunstgresset var fokuset skarpere og løsningene bedre. Og i takt med at Løvenstad ble både slitne og frustrerte fikk vi tilbake for innsats, rutine og viljen til å blø litt for drakta.

En herlig gjenvinning påbegynt av vårt lemen på høyreback gav Magnus Byström Lie muligheten fra 20 meter. Avslutningen var knallhard, og ballen smadret forsøket på blokkering til side, og fant veien til 3-1.
 Klart, dette inviterte til økt frustrasjon hos vertene. En av våre farligheter endte derfor med full kok og skubbefest i forsvaret deres. Dessverre for Løvenstad var èn av dem litt sen på avtrekkeren, og rakk ikke frem til moroa før fyringsen hadde lagt seg litt. To strake ble litt for tydelig da, og rødt kort. Plutselig var det Flisbyens 11 mot Løvenstads 10.
 

Med samme energi, men desto bedre arbeidsforhold, kjørte Flisbyen systue i lengderetning, og.Svale kunne skli inn sitt andre for dagen. Ryktet skal ha det til at brølet «DET ER SÅNN VI SPELLER BALL» ruller som et ekko nordover i retning Eidsvold-traktene.

«Ingen nevnt – ingen glemt» er uttrykket som fint kan tasi bruk denne gangen, for Flisbyen som LAG er hva som stod frem under flomlyset ved fotan av Blystadlia. Alt av tilgjengelig mannskap leverte varene, og tre pinner legges i stolt i kassa. For la det være sagt:
 Det er ikke nødvendigvis sånn at mange vil reise fra Sandbekken med full uttelling i år. Kompisgjengen som har flokket seg til Løvenstad og skutt de oransje oppover i seriesystemet har både trøkk, tempo og vilje. Seier her føles både godt og sterkt!

 Så: Takk for kampen, Løvenstad! Velkommen Hauerseter.